Madonna di Costantinopel

Ble veldig imponert over min kjære som hadde klart å finne frem til denne perlen da han la opp reiseruta tilbake til Roma. For makan til sted skal en lete lenge etter.

Klosteret sett fra baksiden/svømmebasengområdet.

Madonna di Costantinopel var tidligere et fransiskanerkloster som nå er gjort om til hotell - om det kan kalles det - og drives av Giancarlo Calisti. Før det ble gjort om til hotell, var det bosted for en rikmannsfamilie. Hvis en søker ro og stillhet, så er dette det riktige stedet. Klosteret er beliggende oppe i fjellene og det er langt til nærmeste nabo. For å komme frem hit må en ta en avstikker fra hovedveien - hvis en ikke har gjort litt research på forhånd, så er det ikke lett å finne.

De tykke murveggene, marmorgulvene, den autentiske møbleringen og malerier av gamle munker skaper en helt egen atmosfære. De nedslitte gulvene tyder på at her har det vært mye aktivitet og man kan lett forestille seg hvordan munkene levde. Her hviler det mye historie! Siden jeg er litt skvetten av meg og har god fantasi så var jeg glad for at jeg slapp å sove alene (selv om jeg antar at avdøde munker flest hviler i fred).

Klosterhagen er idyllisk og har en egen autentitet over seg. Tror dog likevel ikke at munkene hadde et basseng å boltre seg i. Det ble fortalt at i hagen blir det fra tid til annen arrangert konserter, bryllup og andre festligheter.

Det var også på Madonna di Costantinopel vi hadde en av våre beste matopplevelser i løpet av de to ukene i Italia. Det var ikke lange etappene vi hadde på returen, så vi kom frem til klosteret/hotellet ved lunsjtider - sultne og tørste. Vi spurte derfor om det var mulig å få seg litt lunsj. Jada - no problemo - Giancarlo skulle gi beskjed til kokken. Og vi fikk servert både forrett og hovedrett. Til forrett ble det servert bruscetta, forskjellige oster og spekekjøtt, i tillegg til noe vi ikke helt visste hva var (en type saftig brødpudding (?) med kreps på toppen). Til hovedrett; en variant av pasta carbonara med sopp og italienske pølser (da snakker vi ordentlig pølse!). Pastaen var selvfølgelig hjemmelaget. Og det ble like selvfølgelig servert en lokal, nydelig og passe temperert hvitvin til. Kristian og Vilde fikk hjemmelaget jordbæris til dessert. Lunsjen ble servert under åpen himmel, i atriumet sentralt i klosteret.




Siden det var fotball-vm (kvartfinale Spania (1)(pokker!)-Tyskland(0)), og det faktum at italienere flest er over middels interessert i fotball (til tross for at Italia ikke har imponert under dette VM), så ble vi spurt om det var greit med middagsbuffet og fotball på storskjerm. Selvfølgelig var det greit! Maten var uansett nydelig. Oster, spekekjøtt, pasta - yummie - elsker mat med masse smak!