Grotte di Frasassi

Lørdag 3. juli var det tid for å forlate Il Casale og sette kursen videre. Litt vemodig å ta farvel med alle etter den flotte uka vi hadde hatt - men det er en slutt for alt.

Vi satte nå kursen mot østkysten av Italia, nærmere bestemt Osimo. Osimo er en liten by i provinsen Ancona - som igjen ligger i Marche regionen. Etter GPSen skulle turen fra Bettolle til Osimo ta ca. 2,5 timer. En helt grei dagsetappe mao.

Underveis til Osimo stoppet vi ved en av de mange grottene som finnes i Marche området: Grotte di Frasassi. Grotten ligger i hjertet av Natural Park of Gola della Rossa and Frasassi. Grottene er stor butikk i dette området og alt er tilrettelagt for oss nysgjerrige turister. Nesten før vi hadde rukket å komme ut av bilen kom det en mann og lurte på om vi var interessert i å kjøpe billett til guidet tur i grottene. Hele området nedenfor grotten var fylt av diverse boder som solgte souvenirer og annet juggel - men også mat til en ikke akkurat rimelig penge. Etter å ha kjøpt billetter (i billettluken) ble vi fraktet i buss opp til grottene der vi skulle bli fulgt av en engelsk guide på den mest turistvennlige ruten gjennom grotten.

Vi måtte gå et stykke innover i fjellet før vi kom til selve grottene og da vi var kommet helt inntil, ble lukene skalket bak oss, turen er ikke å anbefale for de med klaustrofobi. Siden temperaturen i grottene kun holder 14 grader så er heller ikke t-skjorte og shorts å anbefale - men pytt sann - vi er da tross alt nordmenn så det gikk greit uten de helt store frostskadene.

Hvilken opplevelse det var å komme inn i grottene! Det var som å tre inn i en eventyrverden! Her henger stalagmitter ned fra taket - og nye stalagmitter har reist seg på bakken. Disse stalagmittene skapes av kalkavleiringer fra det dryppende grunnvannet og er formasjoner som stadig endrer seg. Distanse og størrelsesforhold er også helt hinsides i disse hulene. En stalagmitt som i utgangspunktet ser ut som den var 1 m var i virkeligheten 7 m. Vanskelig å forstå da guiden forklarte dette.

Lyssettingen i hulen er nøye gjennomtenkt og skaper en helt spesiell trolsk stemning i hulene. Stiene som er bygd for turistene snor seg pent opp og ned i hulene. Det var ikke lov til å berøre noen av stalagmittene da kun det minste fettavtrykk vil endre vannets naturlige bane. Det virket som alle turistene var preget av det storslåtte de ble vitne til og oppførte seg deretter.

Etter en og en halv time var det godt å komme ut i lyset og varmen igjen - men vi var skjønt enige om at grotten var helt klart verdt et besøk :)