Il Casale del Marchese

Spenningen var stor da vi ankom Il Casale del Marchese på ettermiddagen lørdag 26. juni. Etter å ha fått varme anbefalinger fra Heidi i Tenuta Italia (som ordnet huset for oss), lest om og sett bilder av eiendommen, så var forventningene høye. Det skulle etterhvert vise seg at disse ville innfris både når det gjaldt standard og service.

Hagen på forsiden av huset. Det "lille" påbygget til venstre er en egen leilighet over 2 etasjer med 2 dobbeltrom med tilhørende bad.

Vi fikk en varm velkomst av Gianluca som eide stedet - imøtekommende og sjarmerende som bare italienere kan være. Etter å ha gitt oss en guidet tur innom alle husene/rommene, tok han for seg et kart over området og viste oss hvilke steder/byer det var verdt å besøke og hvilke kjøreruter som var mest spektakulære. Han understreket at han ville være diskret tilstedeværende under hele oppholdet - hvis han var en liten tur ute, så var det bare å ringe. Eiendommen var til vår rådighet denne uka og han og hans stab var der for å gjøre oppholdet så bra som mulig for oss.

Når det gjelder service så må også Gianlucas mamma nevnes. Hun kunne ikke et ord engelsk men var uansett veldig pratsom og tilstedeværende - og blid! Dagen før bryllupet bakte hun nydelig sjokoladekake til oss alle sammen og da en av våre gjester var uheldig å få en rusten sikkerhetsnål gjennom foten, så ble hun likesågodt med til legen. Både mamma og Gianluca har stor ære for at opplevelsen av Il Casale ble så bra! Grazie! :)

Eiendommen ligger i byen Bettolle. Dette er en liten by i provinsen Sienna, i Toscana. Eiendommen ligger vakkert til på toppen av en åstopp i det toscanske landskapet og har utsikt i alle retninger. Ronny og jeg fikk suiten på toppen av hovedhuset - der hadde vi like flott utsikt fra soverommet som fra do - en kan ikke annet enn å bli i godt humør av slik postkortutsikt.

Trappen ned til hagen og det største svømmebassenget.

Eiendommen består av ett hovedhus og tre mindre gjestehus. Totalt er her er 11 soverom med tilhørende bad - i tillegg er det flere større oppholdsrom. Gjestehusene har fullt utstyrt kjøkken så her er det fullt mulig å være selvforsynt. Om en ønsker fri fra all matlaging og oppvask, så kan både frokost og middager bestilles. Alle rom er tidsriktig og smakfullt innredet - møbleringen er gjennomført og kler de gamle steinbygningene. Jeg lar bildene prate for seg.

Uteområdene er store og veldig pent opparbeidet med plener, planter og trær. Der er to badebasseng som var til stor glede for både store og små i den varmen vi hadde der nede.

Utsikt mot baksiden av huset fra det største svømmebassenget. Sitteplassen bak rosene ble raskt døpt "pensjonisthøyden" ;-)

Flere steder er det også små sittegrupper der en kan sitte og nyte et glass vin eller to. Ved det største bassenget er det en større uteplass der det kan dekkes til langbord. Og det var her vi inntok en fantastisk middag tilberedet av Gianluca, hans mamma og en søt, eldre, veldig blid venn av familien. Middagen bestod av pizza tilberedt i den store pizzaovnen like ved. Vin og annet drikke fikset de også. Det var en kjempefin velkomstmiddag!

Håper virkelig at vi en eller annen gang får anledning til å reise tilbake til Il Casale del Marchese.

Grotte di Frasassi

Lørdag 3. juli var det tid for å forlate Il Casale og sette kursen videre. Litt vemodig å ta farvel med alle etter den flotte uka vi hadde hatt - men det er en slutt for alt.

Vi satte nå kursen mot østkysten av Italia, nærmere bestemt Osimo. Osimo er en liten by i provinsen Ancona - som igjen ligger i Marche regionen. Etter GPSen skulle turen fra Bettolle til Osimo ta ca. 2,5 timer. En helt grei dagsetappe mao.

Underveis til Osimo stoppet vi ved en av de mange grottene som finnes i Marche området: Grotte di Frasassi. Grotten ligger i hjertet av Natural Park of Gola della Rossa and Frasassi. Grottene er stor butikk i dette området og alt er tilrettelagt for oss nysgjerrige turister. Nesten før vi hadde rukket å komme ut av bilen kom det en mann og lurte på om vi var interessert i å kjøpe billett til guidet tur i grottene. Hele området nedenfor grotten var fylt av diverse boder som solgte souvenirer og annet juggel - men også mat til en ikke akkurat rimelig penge. Etter å ha kjøpt billetter (i billettluken) ble vi fraktet i buss opp til grottene der vi skulle bli fulgt av en engelsk guide på den mest turistvennlige ruten gjennom grotten.

Vi måtte gå et stykke innover i fjellet før vi kom til selve grottene og da vi var kommet helt inntil, ble lukene skalket bak oss, turen er ikke å anbefale for de med klaustrofobi. Siden temperaturen i grottene kun holder 14 grader så er heller ikke t-skjorte og shorts å anbefale - men pytt sann - vi er da tross alt nordmenn så det gikk greit uten de helt store frostskadene.

Hvilken opplevelse det var å komme inn i grottene! Det var som å tre inn i en eventyrverden! Her henger stalagmitter ned fra taket - og nye stalagmitter har reist seg på bakken. Disse stalagmittene skapes av kalkavleiringer fra det dryppende grunnvannet og er formasjoner som stadig endrer seg. Distanse og størrelsesforhold er også helt hinsides i disse hulene. En stalagmitt som i utgangspunktet ser ut som den var 1 m var i virkeligheten 7 m. Vanskelig å forstå da guiden forklarte dette.

Lyssettingen i hulen er nøye gjennomtenkt og skaper en helt spesiell trolsk stemning i hulene. Stiene som er bygd for turistene snor seg pent opp og ned i hulene. Det var ikke lov til å berøre noen av stalagmittene da kun det minste fettavtrykk vil endre vannets naturlige bane. Det virket som alle turistene var preget av det storslåtte de ble vitne til og oppførte seg deretter.

Etter en og en halv time var det godt å komme ut i lyset og varmen igjen - men vi var skjønt enige om at grotten var helt klart verdt et besøk :)

Madonna di Costantinopel

Ble veldig imponert over min kjære som hadde klart å finne frem til denne perlen da han la opp reiseruta tilbake til Roma. For makan til sted skal en lete lenge etter.

Klosteret sett fra baksiden/svømmebasengområdet.

Madonna di Costantinopel var tidligere et fransiskanerkloster som nå er gjort om til hotell - om det kan kalles det - og drives av Giancarlo Calisti. Før det ble gjort om til hotell, var det bosted for en rikmannsfamilie. Hvis en søker ro og stillhet, så er dette det riktige stedet. Klosteret er beliggende oppe i fjellene og det er langt til nærmeste nabo. For å komme frem hit må en ta en avstikker fra hovedveien - hvis en ikke har gjort litt research på forhånd, så er det ikke lett å finne.

De tykke murveggene, marmorgulvene, den autentiske møbleringen og malerier av gamle munker skaper en helt egen atmosfære. De nedslitte gulvene tyder på at her har det vært mye aktivitet og man kan lett forestille seg hvordan munkene levde. Her hviler det mye historie! Siden jeg er litt skvetten av meg og har god fantasi så var jeg glad for at jeg slapp å sove alene (selv om jeg antar at avdøde munker flest hviler i fred).

Klosterhagen er idyllisk og har en egen autentitet over seg. Tror dog likevel ikke at munkene hadde et basseng å boltre seg i. Det ble fortalt at i hagen blir det fra tid til annen arrangert konserter, bryllup og andre festligheter.

Det var også på Madonna di Costantinopel vi hadde en av våre beste matopplevelser i løpet av de to ukene i Italia. Det var ikke lange etappene vi hadde på returen, så vi kom frem til klosteret/hotellet ved lunsjtider - sultne og tørste. Vi spurte derfor om det var mulig å få seg litt lunsj. Jada - no problemo - Giancarlo skulle gi beskjed til kokken. Og vi fikk servert både forrett og hovedrett. Til forrett ble det servert bruscetta, forskjellige oster og spekekjøtt, i tillegg til noe vi ikke helt visste hva var (en type saftig brødpudding (?) med kreps på toppen). Til hovedrett; en variant av pasta carbonara med sopp og italienske pølser (da snakker vi ordentlig pølse!). Pastaen var selvfølgelig hjemmelaget. Og det ble like selvfølgelig servert en lokal, nydelig og passe temperert hvitvin til. Kristian og Vilde fikk hjemmelaget jordbæris til dessert. Lunsjen ble servert under åpen himmel, i atriumet sentralt i klosteret.




Siden det var fotball-vm (kvartfinale Spania (1)(pokker!)-Tyskland(0)), og det faktum at italienere flest er over middels interessert i fotball (til tross for at Italia ikke har imponert under dette VM), så ble vi spurt om det var greit med middagsbuffet og fotball på storskjerm. Selvfølgelig var det greit! Maten var uansett nydelig. Oster, spekekjøtt, pasta - yummie - elsker mat med masse smak!

Ferien over = nå skal det trenes!!

I løpet av sommerferien ble det veldig klart for meg at formen ikke var slik jeg ønsket. Bestemte meg uansett for å nyte ferien og alt det den hadde å by på - det ble mye god mat og mye god drikke. Men nå er ferien over og jeg er klar for å starte med en av mine forsetter: trene mer. Jeg skal gå fra støttemedlemskap til aktivt medlemskap i sats.

Mandag: startet opp med friskt mot - syklet til sats lillestrøm - trente styrke på apparater - og: fant at det var utrolig kjedelig. Men lykkes uansett i å bli litt støl tirsdag. Jeg gjorde opp status og fant ut at ok: det er på tide å prøve en ny treningsform. Skal jeg kunne klare å holde mitt forsett og fortsette å trene regelmessig utover høsten, så må det være lystbetont.

Onsdag lokket Ina meg med på å prøve ShapePuls på Spektrum. Litt spent siden det involverte step - en utfordring for meg som sliter med å koordinere armer og bein. Men det var enkle trinn så det gikk forholdsvis greit - ikke så elegant men likevel - jeg hengte med på mitt vis. Etter oppvarmingen skulle det løftes håndvekter og strekkes strikk. Overkroppen føler jeg at jeg har ganske grei styrke i og jeg trodde også at jeg hadde bra styrke i beina men der tok jeg visst feil.

I løpet av timen får beina virkelig kjørt seg - det er mye knebøy og utfall - alt med vekter. Merket fort geletendenser i beina. Men det jeg følte etter timen kan ikke måle seg med det jeg følte dagene i etterkant av timen. Lenge siden jeg har vært så stiv og støl - har knapt orket å bevege meg, nedoverbakker og trapper er noe herk - har tatt heis der det er mulig. Uansett mener jeg at stive og støle muskler er et godt tegn - dette er trening som funker!

På mandag stiller jeg på time med friskt mot igjen! Og - for første gang på veldig lenge så gleder jeg meg til å gå på trening! :)