Noen lærer aldri - på'an igjen - eller bare et nødvendig pressmiddel for å få trent?

Snakker om Birken 2011 - og at jeg har meldt meg på igjen. Ikke er jeg treningsfantast eller spesielt ivrig på syklingen, ikke har 40 års krisa slått til heller. Kan ikke skylde på at det var fantastisk gøy de to første årene. Med regn, vind, gjørme og diarè - står ikke akkurat minnene frem som store høydepunkter i sykkelkarrieren.

Forbedret tiden fra første til andre året med en halv time, men det skyldes vel strengt tatt at været var noe bedre i år. Skal jeg ha samme forbedring neste år må det enten være kraftig medvind og fint vær - eller så må jeg rett og slett trene.

Badeferie ved Adriaterhavet!

Etter ei uke i innlandet, var vi nå klare for strand og saltvann. Vi var litt seint ute med å bestille hotell og fikk derfor ikke sjøutsikt, men Hotel G Ancona var et helt greit alternativ. Fra hotellet til stranden tok det ca. en halvtime. En overkommelig avstand med leiebil.

Hotel G Ancona er et moderne businesshotell som ligger i et ikke altfor sjarmerende område. Men vi skulle tross alt bare sove her så da var det greit. På rommet var det heller ikke plass til så mye mer enn å sove - her var det stuet inn fire senger på et rom som vi antar til vanlig er et dobbeltrom. Men helt ok - vi hadde et veldig greit opphold: her hadde de moderne innredning, trivelig betjening (som snakket engelsk), god aircondition, internett og vi fikk til og med grovbrød til frokost.

Samme ettermiddag som vi ankom østkysten, bestemte vi oss for å teste ut badevannet. Ronny hadde lest at Portonovo var det desidert flotteste badestedet så vi bestemte oss for å sjekke om det stemte. Det var tydeligvis flere enn oss som hadde hørt det ryktet: etter å ha kjørt en lang og kronglete vei ned mot stranda, kom vi endelig til en parkeringsplass. Her var det fullt - og trangt!! Dette til tross for at klokka var sju om kvelden. Men etter ei stund så fant vi endelig ei luke vi fikk parkert i. Og vannet fikk vi testet ut -  kjempefin temperatur! Vilde fikk dessverre problemer med saltkrystallene i vannet igjen og måtte gi seg etter en kort tur. Det svei for mye på ryggen. Men dette løste seg de neste dagene - med rikelig med fuktighets- og solkrem + våtdrakt så fikk også hun nyte badevannet uten smerter.


De påfølgende dagene dro vi til stranda som ligger nedenfor den sjarmerende byen Sirolo; San Michele beach. Vi orket ikke den trengselen som var i Portonova. San Michele - og de øvrige strender som ligger i dette området - er såkalte blue.... strender - noe som skal være et kvalitetsmerke. Men vi var skjønt enige om at verken stranden eller vannet kan måle seg med det vi finner i Hellas.

For å komme ned til stranden måtte vi ta beina fatt - her skulle vi bevege oss 200 høydemeter ned - avstanden var ikke lang - så det var tilsvarende - bratt. Det gikk også skyttelbusser ned til stranden men vi er tross alt unge og spreke(!) så vi gikk både opp og ned. Sidene bussene var gamle, slitne og tungt lastet (av turister som absolutt hadde hatt godt av å gå...) var det omtrent like raskt å bruke beina...

San Michele er en lang og fin strand - bunnen varier fra finkornet sand til større steiner. Ungene hadde med dykkermasker men det var ikke veldig mye å se - ikke før vi fant ut at vi skulle bevege oss nærmere klippene nord på stranda. Her var det litt mer liv i sjøen og de koste seg med krabber og kreps. Det var ikke fullt så kult å dykke da de oppdaget at det lå en rokke på bunnen og at de hadde svømt over denne hele tiden. Ifølge pappa Ronny er disse ufarlige - dette så lenge man ikke svømmer ned og tirrer de - og om man skulle være uheldig å bli stukket, så er det som et huggormbitt (om man da ikke har maks uflaks). Men det er jo de verste historiene som huskes best og da blir det også en rimelig dramatisk historie når man skal ringe hjem og berette. Men det gikk bra - vi overlevde. 

Tett ved byen Sirolo liggene byen Numana. Disse byene ligger så tett at det er vanskelig å trekke noen klar grense. Begge byene er små og sjarmerende badebyer med lave hus og trange gater. Nedenfor byene er det en bratt og høy skrent - delvis klippe - ned til stranden. Noe som gjorde at utsynet over stranden og havet var fantastisk. Her lå da også restaurantene tett i tett slik at gjestene skulle få nyte utsikten og solen når den gikk ned i havet.

Bryllup i Cortona 1. juli 2010

Så var dagen endelig kommet - 1. juli 2010 - datoen for bryllupet vårt!

Dagen startet tidlig for Vilde, Siv (forlover) og undertegnede - kl. 830 hadde vi time hos frisør i Cortona - en halvtimes (20 min uten gps og med bruden bak rattet)kjøretur fra Bettolle, byen hvor vi bodde. Vi trodde vi hadde all verdens med tid men det skulle vise seg at det forespeilte tidsskjemaet skulle holde hardt. Frisering og sminke tar tid. Vielsen skulle være i Rådhuset kl. 1300. Buss for opphenting av gjester fra huset var bestilt til kl. 1215. Klokka 1140 (og 1145) ringte en stresset brudgom og lurte på hvor vi ble av. Alt som det skal være ved bryllup med andre ord.

Klokka 1300 presis var imidlertid alle på plass i Rådhuset og det ble en flott og stemningsfull opplevelse. Lokalet vi giftet oss i minnet mer om en gammel steinkirke enn et rådhuslokale - fiolinisten gjorde også sitt til å skape en høytidelig stemning. Det var viseborgermesteren som viet oss. Han virket forøvrig mer nervøs enn både brud og brudgom til sammen - men han gjorde en kjempefin jobb. Litt humor og spøk falt også naturlig og lettet litt på spenningen. Vielsen foregikk på italiensk men alt ble oversatt til engelsk av Patrizia så vi vet hva vi svarte ja til. Da vi hadde gitt hverandre vårt ja og satt på ringer, ble det spretting av champagne og overrekking av en stor bukett røde roser fra Cortona by.

Etter vielsen var det tid for fotografering rundt om i Cortona. Imens fikk gjestene servert champagne og småretter på en gaterestaurant like ved rådhuset.

Vi returnerte til huset i god tid før middagen kl. 2000. Flere av gjestene benyttet anledningen til å skifte fra penklær til badetøy og hoppe i bassenget. Forståelig nok siden gradestokken viste godt over 30 grader.

Middagen skulle serveres i hagen ved Il Casale. Cateringselskapet sørget for et festdekket bord akkurat slik jeg hadde sett det for meg - enkelt og elegant med hvite roser og liljer - ispedd grønt - og levende lys.

Før middag ble det servert diverse småretter og champagne ved bassengkanten. Første og andre forrett bestod av to forskjellige pastaretter og til hovedrett ble det servert forskjellig grillet kjøtt med diverse tilbehør. Alt smakte fortreffelig men det ble mye mat. Det er tydelig at italienere er mer storspiste enn oss nordmenn. Vi fikk en liten pause før det senere ble servert bryllupskake og kaffe ved bassenget.

Fine ord i form av taler og sanger gjorde dagen komplett for oss. Dagen ble et minne som vi kommer til å ta med oss resten av livet.

Takk til alle som ble med oss til Italia for å feire oss og gjøre dagen så minnerik for oss!!!

Il Casale del Marchese

Spenningen var stor da vi ankom Il Casale del Marchese på ettermiddagen lørdag 26. juni. Etter å ha fått varme anbefalinger fra Heidi i Tenuta Italia (som ordnet huset for oss), lest om og sett bilder av eiendommen, så var forventningene høye. Det skulle etterhvert vise seg at disse ville innfris både når det gjaldt standard og service.

Hagen på forsiden av huset. Det "lille" påbygget til venstre er en egen leilighet over 2 etasjer med 2 dobbeltrom med tilhørende bad.

Vi fikk en varm velkomst av Gianluca som eide stedet - imøtekommende og sjarmerende som bare italienere kan være. Etter å ha gitt oss en guidet tur innom alle husene/rommene, tok han for seg et kart over området og viste oss hvilke steder/byer det var verdt å besøke og hvilke kjøreruter som var mest spektakulære. Han understreket at han ville være diskret tilstedeværende under hele oppholdet - hvis han var en liten tur ute, så var det bare å ringe. Eiendommen var til vår rådighet denne uka og han og hans stab var der for å gjøre oppholdet så bra som mulig for oss.

Når det gjelder service så må også Gianlucas mamma nevnes. Hun kunne ikke et ord engelsk men var uansett veldig pratsom og tilstedeværende - og blid! Dagen før bryllupet bakte hun nydelig sjokoladekake til oss alle sammen og da en av våre gjester var uheldig å få en rusten sikkerhetsnål gjennom foten, så ble hun likesågodt med til legen. Både mamma og Gianluca har stor ære for at opplevelsen av Il Casale ble så bra! Grazie! :)

Eiendommen ligger i byen Bettolle. Dette er en liten by i provinsen Sienna, i Toscana. Eiendommen ligger vakkert til på toppen av en åstopp i det toscanske landskapet og har utsikt i alle retninger. Ronny og jeg fikk suiten på toppen av hovedhuset - der hadde vi like flott utsikt fra soverommet som fra do - en kan ikke annet enn å bli i godt humør av slik postkortutsikt.

Trappen ned til hagen og det største svømmebassenget.

Eiendommen består av ett hovedhus og tre mindre gjestehus. Totalt er her er 11 soverom med tilhørende bad - i tillegg er det flere større oppholdsrom. Gjestehusene har fullt utstyrt kjøkken så her er det fullt mulig å være selvforsynt. Om en ønsker fri fra all matlaging og oppvask, så kan både frokost og middager bestilles. Alle rom er tidsriktig og smakfullt innredet - møbleringen er gjennomført og kler de gamle steinbygningene. Jeg lar bildene prate for seg.

Uteområdene er store og veldig pent opparbeidet med plener, planter og trær. Der er to badebasseng som var til stor glede for både store og små i den varmen vi hadde der nede.

Utsikt mot baksiden av huset fra det største svømmebassenget. Sitteplassen bak rosene ble raskt døpt "pensjonisthøyden" ;-)

Flere steder er det også små sittegrupper der en kan sitte og nyte et glass vin eller to. Ved det største bassenget er det en større uteplass der det kan dekkes til langbord. Og det var her vi inntok en fantastisk middag tilberedet av Gianluca, hans mamma og en søt, eldre, veldig blid venn av familien. Middagen bestod av pizza tilberedt i den store pizzaovnen like ved. Vin og annet drikke fikset de også. Det var en kjempefin velkomstmiddag!

Håper virkelig at vi en eller annen gang får anledning til å reise tilbake til Il Casale del Marchese.

Grotte di Frasassi

Lørdag 3. juli var det tid for å forlate Il Casale og sette kursen videre. Litt vemodig å ta farvel med alle etter den flotte uka vi hadde hatt - men det er en slutt for alt.

Vi satte nå kursen mot østkysten av Italia, nærmere bestemt Osimo. Osimo er en liten by i provinsen Ancona - som igjen ligger i Marche regionen. Etter GPSen skulle turen fra Bettolle til Osimo ta ca. 2,5 timer. En helt grei dagsetappe mao.

Underveis til Osimo stoppet vi ved en av de mange grottene som finnes i Marche området: Grotte di Frasassi. Grotten ligger i hjertet av Natural Park of Gola della Rossa and Frasassi. Grottene er stor butikk i dette området og alt er tilrettelagt for oss nysgjerrige turister. Nesten før vi hadde rukket å komme ut av bilen kom det en mann og lurte på om vi var interessert i å kjøpe billett til guidet tur i grottene. Hele området nedenfor grotten var fylt av diverse boder som solgte souvenirer og annet juggel - men også mat til en ikke akkurat rimelig penge. Etter å ha kjøpt billetter (i billettluken) ble vi fraktet i buss opp til grottene der vi skulle bli fulgt av en engelsk guide på den mest turistvennlige ruten gjennom grotten.

Vi måtte gå et stykke innover i fjellet før vi kom til selve grottene og da vi var kommet helt inntil, ble lukene skalket bak oss, turen er ikke å anbefale for de med klaustrofobi. Siden temperaturen i grottene kun holder 14 grader så er heller ikke t-skjorte og shorts å anbefale - men pytt sann - vi er da tross alt nordmenn så det gikk greit uten de helt store frostskadene.

Hvilken opplevelse det var å komme inn i grottene! Det var som å tre inn i en eventyrverden! Her henger stalagmitter ned fra taket - og nye stalagmitter har reist seg på bakken. Disse stalagmittene skapes av kalkavleiringer fra det dryppende grunnvannet og er formasjoner som stadig endrer seg. Distanse og størrelsesforhold er også helt hinsides i disse hulene. En stalagmitt som i utgangspunktet ser ut som den var 1 m var i virkeligheten 7 m. Vanskelig å forstå da guiden forklarte dette.

Lyssettingen i hulen er nøye gjennomtenkt og skaper en helt spesiell trolsk stemning i hulene. Stiene som er bygd for turistene snor seg pent opp og ned i hulene. Det var ikke lov til å berøre noen av stalagmittene da kun det minste fettavtrykk vil endre vannets naturlige bane. Det virket som alle turistene var preget av det storslåtte de ble vitne til og oppførte seg deretter.

Etter en og en halv time var det godt å komme ut i lyset og varmen igjen - men vi var skjønt enige om at grotten var helt klart verdt et besøk :)

Madonna di Costantinopel

Ble veldig imponert over min kjære som hadde klart å finne frem til denne perlen da han la opp reiseruta tilbake til Roma. For makan til sted skal en lete lenge etter.

Klosteret sett fra baksiden/svømmebasengområdet.

Madonna di Costantinopel var tidligere et fransiskanerkloster som nå er gjort om til hotell - om det kan kalles det - og drives av Giancarlo Calisti. Før det ble gjort om til hotell, var det bosted for en rikmannsfamilie. Hvis en søker ro og stillhet, så er dette det riktige stedet. Klosteret er beliggende oppe i fjellene og det er langt til nærmeste nabo. For å komme frem hit må en ta en avstikker fra hovedveien - hvis en ikke har gjort litt research på forhånd, så er det ikke lett å finne.

De tykke murveggene, marmorgulvene, den autentiske møbleringen og malerier av gamle munker skaper en helt egen atmosfære. De nedslitte gulvene tyder på at her har det vært mye aktivitet og man kan lett forestille seg hvordan munkene levde. Her hviler det mye historie! Siden jeg er litt skvetten av meg og har god fantasi så var jeg glad for at jeg slapp å sove alene (selv om jeg antar at avdøde munker flest hviler i fred).

Klosterhagen er idyllisk og har en egen autentitet over seg. Tror dog likevel ikke at munkene hadde et basseng å boltre seg i. Det ble fortalt at i hagen blir det fra tid til annen arrangert konserter, bryllup og andre festligheter.

Det var også på Madonna di Costantinopel vi hadde en av våre beste matopplevelser i løpet av de to ukene i Italia. Det var ikke lange etappene vi hadde på returen, så vi kom frem til klosteret/hotellet ved lunsjtider - sultne og tørste. Vi spurte derfor om det var mulig å få seg litt lunsj. Jada - no problemo - Giancarlo skulle gi beskjed til kokken. Og vi fikk servert både forrett og hovedrett. Til forrett ble det servert bruscetta, forskjellige oster og spekekjøtt, i tillegg til noe vi ikke helt visste hva var (en type saftig brødpudding (?) med kreps på toppen). Til hovedrett; en variant av pasta carbonara med sopp og italienske pølser (da snakker vi ordentlig pølse!). Pastaen var selvfølgelig hjemmelaget. Og det ble like selvfølgelig servert en lokal, nydelig og passe temperert hvitvin til. Kristian og Vilde fikk hjemmelaget jordbæris til dessert. Lunsjen ble servert under åpen himmel, i atriumet sentralt i klosteret.




Siden det var fotball-vm (kvartfinale Spania (1)(pokker!)-Tyskland(0)), og det faktum at italienere flest er over middels interessert i fotball (til tross for at Italia ikke har imponert under dette VM), så ble vi spurt om det var greit med middagsbuffet og fotball på storskjerm. Selvfølgelig var det greit! Maten var uansett nydelig. Oster, spekekjøtt, pasta - yummie - elsker mat med masse smak!

Ferien over = nå skal det trenes!!

I løpet av sommerferien ble det veldig klart for meg at formen ikke var slik jeg ønsket. Bestemte meg uansett for å nyte ferien og alt det den hadde å by på - det ble mye god mat og mye god drikke. Men nå er ferien over og jeg er klar for å starte med en av mine forsetter: trene mer. Jeg skal gå fra støttemedlemskap til aktivt medlemskap i sats.

Mandag: startet opp med friskt mot - syklet til sats lillestrøm - trente styrke på apparater - og: fant at det var utrolig kjedelig. Men lykkes uansett i å bli litt støl tirsdag. Jeg gjorde opp status og fant ut at ok: det er på tide å prøve en ny treningsform. Skal jeg kunne klare å holde mitt forsett og fortsette å trene regelmessig utover høsten, så må det være lystbetont.

Onsdag lokket Ina meg med på å prøve ShapePuls på Spektrum. Litt spent siden det involverte step - en utfordring for meg som sliter med å koordinere armer og bein. Men det var enkle trinn så det gikk forholdsvis greit - ikke så elegant men likevel - jeg hengte med på mitt vis. Etter oppvarmingen skulle det løftes håndvekter og strekkes strikk. Overkroppen føler jeg at jeg har ganske grei styrke i og jeg trodde også at jeg hadde bra styrke i beina men der tok jeg visst feil.

I løpet av timen får beina virkelig kjørt seg - det er mye knebøy og utfall - alt med vekter. Merket fort geletendenser i beina. Men det jeg følte etter timen kan ikke måle seg med det jeg følte dagene i etterkant av timen. Lenge siden jeg har vært så stiv og støl - har knapt orket å bevege meg, nedoverbakker og trapper er noe herk - har tatt heis der det er mulig. Uansett mener jeg at stive og støle muskler er et godt tegn - dette er trening som funker!

På mandag stiller jeg på time med friskt mot igjen! Og - for første gang på veldig lenge så gleder jeg meg til å gå på trening! :)

Nytt hus!

Endelig var tiden kommet for å overta nye-huset vårt i Engelia - 15. mars overtok vi nøklene og helga etter flyttet vi inn. Siden familie og venner stilte mannssterke opp, gikk flyttinga raskt og greit - tusen takk til alle sammen for god hjelp!

Vi er alle fire så langt veldig fornøyd med huset og de ekstra kvadrameterene vi har fått. Kristian og Vilde har fått (nesten) hele loftet til sin disposisjon - der har de hvert sitt soverom som er knyttet til en loftsstue. Etterhvert blir nok dette et perfekt samlingssted for venner. Og vi er fornøyd med de ekstra rommene vi har fått - endelig får vi eget kontor og eget gjesterom - i tillegg til at her er god bodplass - noe som vi etterhvert har merket er gull verdt. I tillegg har vi et stort og godt loft hvor vi kan sette bort alt vi ikke husker at vi har men som absolutt ikke kan kastes. Det eneste som er mindre her er uteplassen, les plenen. Men stor og god altan har vi i tillegg til stor terrasse på bakkeplan - så alle hagemøblene våre har vi fått på plass. Vi gleder oss til de varme sommerkveldene! :)

Men det er fortsatt mye å gripe fatt i. Selv om det ikke er noe akutt oppussingsbehov her, så er det litt å gripe fatt i hist og pist. Den ekstra plassen vi har fått medfører også et visst møbleringsbehov (+ at det er artig å investere i nytt når vi først flytter). Pappesker og søppelsekker går vi fortsatt å tråkker i men vi håper at det meste er på plass innen juni :)

Vott og trist

Fant en gammel artikkel hvor Kristian er med. Nå som det går mot vår :-)

Stille morgen...

Søndag morgen, stille og rolig, har tatt en sveip over dagens nettaviser akkompagnert av en god kopp kaffe (fra vår fantastiske nespresso maskin ;) ) - deilig med slike morgener...

Fredag hadde vi besøk av Renate, Martin, Ina og Andy og spilte byer og riddere til kl. 0400...en omgang litt i lengste laget. Lørdagen ble derfor rolig med shopping av pakkeesker på IKEA/Citystorage, etterfulgt av pakking til nært forestående flytting.

Siden sist har vi nemlig kjøpt og solgt hus. Det ble pluselig et hus ledig i det byggefeltet vi ønsket å flytte til så da var det bare å kaste seg rundt og slå til. Rekkehus denne gangen også men med mye bedre plass enn det vi har i dag - 60 m2 ekstra hjelper på. Litt mindre hage men Ronny har allerede planene klare for hvordan det skal se ut, så det blir nok veldig fint der også etterhvert. Vi var også heldig og fikk solgt vårt eget etter første visning. Veldig glad for det. Huset overtar vi mandag 15. mars og helga etter flytter vi inn. Det blir pes fremover men vi gleder oss veldig til alt er på plass.

Nytt hus innebærer også nye møbler - både fordi vi får noen flere rom og fylle + at vi gjerne vil skifte ut noe av det vi i dag har. Ronny la i går ut diverse på finn.no og i dag kommer det noen og henter spisebordet vårt - håper vi også får solgt det andre før flytting.

Ellers står det bra til med oss alle - ungene og Ronny har sin siste dag på snowboard kurs i morgen. De har blitt flinke alle sammen - det fikk de vist i vinterferien vi tilbrakte på Hafjell. Bilder kommer etterhvert. Ellers flyr dagene/ukene med tett program for alle mann - skole, fritidsaktiviteter og jobb - men det er vel slik det skal være :)

Resten av dagen i dag kommer til å gå med til trening og (lekse)lesing for undertegnede og Ronny hadde visst planer om å få trimmet litt han òg. Nok en nydelig dag med flott vintervær så en burde absolutt ha tatt en tur ut og luftet seg.

God søndag! :)

Hestegalla

I går var vi på galla - nærmere bestemt Hestegalla på Oslo kongressenter. En kjempeopplevelse og en helt ny verden for undertegnede. Hestefolket kan å feire seg selv!

Vi startet med vordrink i loungen på Clarion Hotell Folketeateret sammen med resten av styret i Rikstoto, der Ronny sitter. Etterpå tuslet vi de hundre meterene opp til Oslo Kongressenter - der lå den røde løperen og ventet på oss. I foajeen ble vi ønsket velkommen med champagne. Kan absolutt bli vant til slikt.

520 gallakledde, hesteinteresserte mennesker, fordelt på 52 bord, var samlet i Oslo kongressenter. Selv satt vi sammen med blant andre et par som avlet islandshester i Haugesund, kunstneren som hadde laget årets statuett og lederen i Norsk hestesenter. Konferansierer på gallaen var Dag Erik Pedersen og Jessica Almenäs. Heine Totland og Oslo symfoniorkester stod for den musikalske underholdningen.

Til mat ble det servert en nydelig tre-retters (kyllingterrin, lammecarrè, is/mousse) med tilhørende vin. Serveringen gikk knirkefritt og maten var fortsatt varm når den kom på bordet.

I den festpyntede salen var det fire store skjermer som viste alt som foregikk på scenen og etterhvert de nominerte. Hestene kunne naturlig nok (dessverre) ikke være fysisk til stede, men de var sterkt representert av stolte eiere. Og stoltest av alle var kretsen rundt Bork Odin som stakk av med fire priser - dette inkludert den gjeveste av dem alle; "Årets Hest 2009". Øvrige priser som ble delt ut var blant andre: årets unge lovende galopphest (Alyshakeys), årets unghest blant traverne(Bork Odin), årets varmblodstraver (Tinita Love), årets beste bak og oppå (Stian Pedersen, Eirik Høitomt, Fredrik Johansson) m.fl. Hedersprisen gikk til Knut Austad for sin innsats for norsk galoppsport gjennom mange år. Så nå har vi lært litt mer om hest :)

Rammen rundt det hele var perfekt og arrangementet var profesjonelt gjennomført. Kort oppsummert hadde vi en veldig flott og opplevelsesrik kveld. Undertegnede har fått et litt annet syn på hestesporten etter dette - i positiv forstand! =)

"Julenissen" tatt på fersken...

At ungene blir større og større er det liten tvil om, men som alle tidligere år holdt jeg på mitt og påstod det var julenissen som fylte strømpene med godteri. Kl. 01:05 snek jeg meg inn på rommet til Vilde først, der fant jeg denne lappen i strømpen hennes:

Hege og jeg hadde det moro med den mens jeg fylte strømpen og la inn en takk til høyere makter for at hun sov - da hadde jeg fortsatt en sjanse med julenissen til neste år. Kristian neste! Snek meg inn for å hente strømpen. I det jeg hekter den av hyler han ut: "FERSKA! Visste det var deg pappa :-)". Vilde sov selvfølgelig heller ikke. De hadde holdt seg våkne begge to og kommunisert med å linke Nintendo DS'ene mot hverandre slik at de kunne gi beskjed når jeg kom.

Så julenissen - sorry, men du er ute. Ungene blir større, og det er lite jeg kan gjøre med det :-)

The Muppets: Bohemian Rhapsody

Takk til Jørund for denne :-)

Kaldt!!!

I dag har gradestokken endelig krøpet så vidt over 20 minus - 17 grader pr. nå - ellers har temperaturen ligget jevnt på 22-23 kalde siden jul. Det meldes fortsatt kaldt vær i 10 dager fremover...

Godt nyttår!

2010 - nytt år - blanke ark - nye muligheter! :)

Som vanlig kom jula så alt for fort på - og like raskt er den over... Desember måned var hektisk både for små og store med diverse avslutninger, julebord, tur med jobben, overtid, oppgaveskriving, shopping og andre "juleting"...og plutselig var jula der.

Julekort fikk vi aldri ordnet - ikke i år heller - men neste år... (Vel overstått jul!) Men julebakst ble det - opptil flere sorter faktisk (det er litt husmor i meg... ;) men argumentet mitt for ikke å bake så mye står seg; det er ikke mye kaker som blir spist i jula - kakeboksene ser knapt ut til å være rørt (tror ikke det var noe galt med smaken :)). Julepyntet ble det også i god tid før jul. Men juletreet ble først pyntet lillejulaften. Og samme natt ble Ronny avslørt som stand-in for Julenissen da julestrømpene til Vilde og Kristian skulle fylles :)

Julaften ble feiret hos oss sammen med familien på Ronny sin side - 11 i tallet var vi med store og små. Veldig koselig hadde vi det og alle var også tilsynelatende fornøyd med det som nissen hadde lagt under treet :)

Første juledag pakket vi bilen og satte kursen mot vest. Så ble det litt jul sammen med min familie òg. Alltid koselig å komme "hjem-hjem" og hilse på alle - ikke minst tantebarna som vi ikke får sett så altfor ofte.

Også i vest var det flott, kaldt og klart vintervær. Så bra var det at vi fikk noen aketurer på rattkjelke/akebrett ned de bratte bakkene. Ronny og jeg syntes det var like artig som Vilde og Kristian. Barnslig moro :) Ellers ble det både pinnekjøtt (spesialbestilt siden det var ribbe på julaften) og feiring(!) av at det var 20 år siden vi gikk ut fra ungdomsskolen. Skremmende hvor fort tiden flyr...

Nyttårsaften feiret Vilde og Kristian sammen med Wenche og Jens. Vi returnerte derfor til Skedsmo to dager før nyttårsaften. Dagen etter satte Ronny og undertegnede seg igjen i bilen og satte kursen mot Hemsedal. Jurik ble levert til Diego, Elin og Freddy som var så greie å tilby seg å passe han. Nyttår ble feiret på Huso fjellgard (Vikinghuset) sammen med gode venner. Kaldt var det - på det verste var det 27 kalde. Men i bakken i Hemsedal var det litt mindre kaldt så vi fikk to fine dager i bakken + en skitur med utgangspunkt fra hytta. Vær og føreforhold var perfekt.

Ellers ble starten på nyåret litt traurig. Jurik var pjuskete og måtte til dyrlegen (utmerket behandling og service på Skedsmo dyreklinikk!) - og der ble han værende i tre dager. Det viste seg etterhvert at vi har fått en astmakatt. Så nå er det mye medisiner en periode fremover. Men han er hjemme igjen og mye bedre :)

Våre planer for 2010?

Barna i huset (Kristian, Vilde og Ronny) starter på snowboardkurs (nybegynner (Vilde) og park), kjøpe nytt hus, fullføre advokatassistentkurset, trene mer, bli enda flinkere til å komme seg ut på tur (ikke minst fjellturer), gifte oss i Toscana :), tur til Sharm(i november?), sykkelbirken (les: Ronny)...

Vi ønsker alle et godt, nytt, flott år! :)