Bryllup i Toscana...

Lenge siden forrige innlegg men slik er det når tiden flyr...

For Vilde og Kristian sin del så er det mye som skjer både på skole og fritid. Kristian satser stort på fotballen og har fire treninger i uka - to ordinære treninger + to treninger på fotballakademiet. Ronny har nok å gjøre på jobb - som vanlig - noe som har medført mye overtid og litt nattjobbing. Og for undertegnede sin del har det også vært litt mer jobbing enn normalen + at jeg denne uka sitter ei uke på skolebenken igjen for å lære enda litt mer juss. Vi kjeder oss ikke og ser frem til juleferie - da regner vi med at ting roer seg litt :)

Ellers så er bryllupsplanene endret. Nå er det ikke lenger Barcelona som gjelder, men Toscana. Det viste seg etterhvert at det likevel ikke var så lett å få ønsket dato i Barcelona som vi først var forespeilet. Det var ikke mulig å få en dato i løpet av sommerferien og da var det for oss uaktuelt. Men i ettertid er vi veldig glad for at det ble Toscana i stedet for en storby som Barcelona. Vi har leid et flott hus ikke langt fra en liten by som heter Cortona. Ikke noe stressende storbyliv med andre ord. Det er også i Cortona selve vielsen skal finne sted. Mye planlegging igjen men nå er bryllupsdatoen fastsatt og huset er leid - så vi føler mye er på plass. Vi gleder oss veldig til å feriere og feire sammen med familien! :)

Huset fikk vi forresten hjelp til å finne via en bekjent av oss, Heidi - hun driver formidling av ferieboliger i Italia - Tenuta Italias hjemmeside. Vi tror dette blir veldig bra! :)

(...har lovet meg selv å fremover skrive litt kortere innlegg, legge inn flere bilder (Vilde fant igjen laderen til kameraet mitt - takk Vilde! :) ) og skrive litt oftere. Skal forsøke å etterleve det...trur eg...)

Gressenkehelg og husmorsøndag...

Søndag, fyr i peisen, regn ute, lukten av nybakt, selskap av pus i sofaen og Vidar Johnsen og Peter Nordberg på spilleren (perfekt bakgrunnsmusikk) - definisjonen på en god søndag :) Ser da bort fra at Ronny har forlatt meg i helga - men bare for helga forhåpentligvis - regner med at han kommer hjem om et par timers tid. Han har vært på tur til Lisboa sammen med jobben - heldiggrisen - han skryter av 24 grader og sol - her kom de første snøfnuggene i går...

Etter å ha hanglet ei ukes tid (ikke svineflu) kom energien tilbake på fredag kveld. Fikk endelig tatt unna litt forefallende i huset før det ble tid for å roe ned med gullrekka på tv-en. Lørdag ble det litt shopping der jeg bl.a. fikk handlet årets første julegave - noe som må være ny personlig rekord. På kvelden ble det spilling (settlers) med Stine, Karl Idar, Jan Are og Silje. Koselig som alltid.

Og nå er altså søndagen her med diverse husmorsysler unnagjort - har både bakt og vasket klær og synes egentlig at jeg har vært ganske flink - "klapp på skulderen". Burde også begynt å lese til neste kurssamling men velger heller å nyte søndagen og glede meg til Ronny kommer hjem... :)

Frierbrev fra Olga

Fikk denne i dag, tror ikke hun har fått med seg at jeg allerede har fridd til Hege ;-)

Hello!!!
My name - Olga. To me 28 years I have addressed in foreign service of search of foreign grooms and me a distance yours Email.
and I have solved, that I shall write to you!
My girlfriend Has found to itself the person in the Internet, now she is happy.
They - always alongside with this with each other. It is wonderful thus in my opinion.
It has found love in the Internet and has advised to me to find the man the same way.
I think, that I can build attitudes and I have written to you. I very much wish to find love and to create family with the favourite person.
I have decided to write to you as you have very much involved me. If you

Please reply only to my personal e-mail: lonelygirlolga@yahoo.com

I shall be pleased very much if you will write to me! I shall wait your letter, and at once I shall answer you.
Your friend from Olga!

Høstferie på Gol

De siste to årene har vi tilbrakt høstferien sammen med Anne og Lars og deres tre sønner; Sander, Martin og Jesper. Det første året var vi på sykkel-/telttur i Nordmarka, andre året syklet vi til en av DNTs turisthytter; Katnosdammen og i år ble det altså hotellferie på Gol. Oppgradering fra år til år mao. - hva blir det neste år mon tro? Med oss i år hadde vi også Annette - ei god venninne av Vilde.

Og vi har virkelig hatt noen flotte dager på Gol. Bedre høstvær kunne vi ikke hatt (med unntak av hjemreisedagen) så de to hele dagene vi hadde ble brukt utendørs. Torsdag tok vi en tur til Vassfaret Bjørnepark. Her kjører vi forbi hver gang vi drar vestover og like ofte sier vi at her burde vi vært innom - men det har aldri blitt. Så dette var en fin anledning. Og dette var virkelig en fin park - positivt overrasket! Selv trodde jeg sjansen for faktisk å se bjørnen ikke var stor men der tok jeg grundig feil. Det var fem bjørner i parken - 3 voksne og to små. Vi så mest til Rugg og nyedama; Trude - eksen til Rugg og hennes to små (som forøvrig er Rugg sine også) var i en annen innhegning. Dette pga. at voksne hannbjørner kan finne på å spise de søte små. I tillegg til bjørner var der også elg, hjort, kaniner, minigriser, sauer, pinnsvin etc. Ungene (og Ronny) fikk også boltret seg i ei utfordrende hinderløype og inne i hovedbygget var det mulighet til å slipe sine egne smykkesteiner.

Vel tilbake på hotellet tok undertegnede seg (en velfortjent?) SPA behandling mens resten av gjengen hoppet i bassenget (Tropicana).

Fredag opprant med like pent vær som torsdagen. Så da var det ut på tur igjen - denne dagen kjørte vi til Storefjell og gikk ca. to kilometer innover fjellet. Her var det satt opp grillkåte så alt var vel tilrettelagt for grillings. Pølser med brød gikk ned på høykant - mat smaker veldig godt på tur. Ungene var flinke til å gå men av en eller annen merkelig grunn var tempoet litt raskere på returen? Var det Tropicana som glimtet i det fjerne?

Ellers har vi kost oss veldig på hotellet - mye god mat med tilhørende god vin. Pers er også helt topp for ungene - de har vel knapt hatt et kjedelig øyeblikk. Her er det biljard, bordtennis, bowling og også et rom med spilleautomater (her måtte det begrenses noe). I tillegg var det filmfremvisninger, barnedisco og underholdning av Klovnen Knut. Og med buffet hver kveld så fikk de akkurat det de ville å spise - i tillegg til flere porsjoner dessert :)

Lørdag våknet vi opp til årets første snøfall - og vi er ikke kommet lenger enn til 3. oktober! Det var ikke helt medregnet i planen - vinterdekk tenkte vi på før vi dro oppover men det ble ikke skiftet. Siden snøværet tiltok utover dagen ble det en kort shoppingtur i Gol før vi satte kursen sørøstover igjen.

Takk til alle sammen for en kjempefin høstferie! :)

Marius Muller - Carmen

Lars takker Martin og jeg takker Lars - bare å nyte :-)

"Kundeservice" hos DNBNor

Ringte DNBNor for å sjekke mulighetene rundt refinansiering og boliglån. Har alltid vært greit å ringe DNBNor. De har åpnet på kvelden, og det meste løses pr. telefon og mail. Men denne gangen var det en ny rutine siden sist:

"Velkommen til DNBNor. Du vil nå få 4 valg." - Pokkers touch telefon - hvor ble det av tastaturet nå da :-(

"Tast 1 for..." - nei ikke hit!
"Tast 2 for..." - nei ikke hit heller!
"Tast 3 for lån, refinansiering og sparing..." - juhuu, hit skal jeg :-)
"Tast dit fødselsnummer..." - taste, taste, taste, taste, feil, taste taste på nytt.

Vente, vente, vente, vente, vente...

Meg: "Hei, jeg skulle gjerne snakket litt om boliglån og refinansiering - hva trenger dere av papirer, sånn ca. hvor mye jeg kan låne etc. Hvordan går vi frem?"
DNBNor: "Ja, da kan vi gjøre det slik at du går inn på Internet, sender inn en søknad så ringer en rådgiver deg opp igjen. Sannsynligvis i løpet av kveld."
Meg: "Ehh, jaha. Men jeg har jo ringt dere nå, er ikke du en rådgiver?"
DNBNor: "Jo, men rutinene er slik at du må gå på Internet først..."
Meg: "Så jeg skal sende inn en søknad på nettet for at dere skal ringe meg opp igjen fremfor at vi tar det nå med en gang?"
DNBNor: "Ja!"
Meg: "Men på telefonsvareren sier dere: Tast 3 for lån, refinasnisering og sparing - er ikke det litt dumt?
DNBNor: "Kanskje, men slik er rutinen."
Meg: "Javel...." - klikk.

Neste telefon:
Meg: "Hei, er det Origo Boligfinans? Jeg skulle gjerne hatt hjelp av dere til å finne en bank som kan gi meg det beste boliglånet..."

Birken fullført med stil?

Hovedmålet for sykkelgruppa på jobben (Norsk Rikstoto) var FredagsBirken. Mangle eplekjekke påmeldinger ramlet inn i vinter, men når sannhetens øyeblikk kom og bussen gikk nordover mot Rena var 8 av i alt 20 som falt fra. Noen med særdeles pinglete unnskyldninger. Ingen navn skal nevnes, men to stk. med kallenavn Pingla & Pysa, stod igjen med skammen og ubrukte sykkeldrakter ;-)

Hadde håp om en sluttid på 4:30, men kom i mål på 4:53. Vær og føre tatt i betraktning er jeg vel fornøyd, men ikke mer enn at jeg melder meg på igjen neste år.

Den nyinnkjøpte sykkelen fungerte perfekt selv om kjede og gir ga fra seg mange rare lyder underveis. Men med den mengden gjørme og grus som la seg på var det egentlig et under at det holdt. Mange måtte stoppe underveis å skylle sykklene på skyllestasjonene som var underveis. Andre kastet sykkelen i bekker underveis for å få av skiten. Den nyinnkjøpte pulsklokka viste alt for høy puls fra start og jeg var ikke under 80% av makspuls i det hele tatt. Lå fra 80% - 95% hele veien. Det gikk, men hadde ikke mer å gi når jeg kom i mål. Fartsmåleren viste at jeg hadde vært rett under 60 km/t på det meste. Har nok mye å gå på i utforbakker, er nok litt for pysete foreløpig :-(

Veldig bra opplegg med buss opp og buss ned. Eneste skuffelsen var at jeg var så sliten at jeg ikke orket den iskalde ølen som lå i bussen og ventet. Den får jeg ta neste år :-)

Tur til Jotunheimen

Helga 4. - 6. september var det endelig klart for ny fjelltur. Reisemålet denne helga var Jotunheimen der Bukkelægret og Besseggen skulle forseres sammen med b.i.l. Værmeldingene så ikke bra ut men heldigvis tok yr.no feil og vi hadde to fantastiske turdager i fjellet.

Lørdag morgen tok vi båten fra Gjendesheim til Memurubu - som ligger ca. midt på Gjendevatnet. Fra Memurubu skulle vi gå til Gjendebu via Bukkelægret. Ifølge DNTs beregninger er dette en tur som tar ca. 5 timer - lengden er 12 km - en fin dagsetappe mao (rutebeskrivelse). Den første stigningen tok vi ganske så rolig med mange pauser som innebar justering av klesmengde og fotos. Etter at oppstigningen var unnagjort tok vi en matpause før vi igjen satte kursen mot Bukkelægret i et noe raskere tempo. Hadde hørt rykter om at Bukkelægret skulle være ganske så heftig - bl.a. er det satt opp kjettinger som en kan holde seg i. Javisst var det bratt, men det var langt fra avskrekkende. I tillegg til kjettingene var også rumpa god å ha når det var som brattest. Både tobente og firbente kom helskinna ned skråningen. Vel nede gikk det sti langs vannet de to siste kilometrene til Gjendebu. Vi brukte 5 timer på turen. Vel fremme på hytta ble det en god dusj, velfortjent øl/vin og en god tre-retters middag. Som på Gjendesheim var også denne hytta stappfull av folk - noe som resulterte i at de stakkers hundeeierne vi hadde med oss ble henvist til Gjendinebu.

Søndagen opprant med enda flottere vær enn det vi hadde dagen før; klart og kaldt høstvær. Også i dag skulle vi ta båten til Memurubu - men nå skulle vi gå Besseggen tilbake til Gjendesheim. Det er allment kjent at Besseggen er en godt trafikkert rute - og det er nettopp derfor denne "turistattraksjonen" ikke har stått øverst på min tur-ønske-liste - men nå gledet jeg meg faktisk til å oppleve dette og se om den var like heftig som noen hevder. I starten går det ganske så bratt oppover - første del i steintrapp... (den er godt trafikkert ja). Men når det først skal tilrettelegges så gled denne trappa fint inn i resten av terrenget. Samme type trapp finner vi også igjen like før Gjendesheim.

Og det var jammen folksomt over eggen. Her var det folk i alle aldre og alle fasonger som skulle over. I den bratteste stigningen med mye kliving opp eggen var det kø og atter kø. Eggen føltes ikke veldig luftig - kravlende damer i sin beste alder med gåstaver sprikende i alle retninger utgjorde et større faremoment enn selve høyden... Men nå skal det sies at vi gikk den "riktige" veien - turen er nok heftigere når den gås den andre veien nedover...

Lengden på denne turen er 16 km - antatt tid 6-8 timer. Vi hastet over og brukte 5 timer.

Kort sagt:
Vi hadde ei fantastisk helg i Jotunheimen. Bukkelægret og Besseggen er to etapper som virkelig anbefales på det sterkeste - her er det flott utsikt og fint terreng hele veien.

Hva sier du Hege?

Skal vi slå den?-)

Er kappgang egentlig en sport?

Sitter og ser på friidretts VM på TV hvor en haug med hofteleddsløse stakkarer vralter rundt på en måte som får gåsemor til å virke elegant i gangen. Sport? I følge den tekniske definisjonen på sport, ja muligens, som noe underholdene å se på en sportssending - helt klart NEI!

Så var ferien over...

Så var ferien over for denne gang... Været ble dessverre ikke det vi håpet på men vi har nå kost oss likevel. Deilig med fri er det uansett :) Men det hadde ikke gjort noe om vi kunne møtt opp på jobb med bare bittelitt brunfarge... :/

Selv har jeg jobbet i en uke nå - mens Ronny (bare avbrutt av et styremøte i Harstad) og ungene har hatt enda en uke fri og kost seg hjemme. Men på mandag er det jobb og skole igjen også på dem. Vilde skal begynne i 4. og Kristian i 6. klasse. Tiden flyr! De syntes det var godt å komme hjem og treffe kompiser/venninner igjen siden de har vært på tur stort sett hele ferien - først med mamman sin og Jens og deretter med oss. Det er deilig med ferie - men det er jammen godt å komme tilbake til "normalen" igjen òg.

Og pus er også glad for å være hjemme - etter å ha akklimatisert seg en uke er han nå seg selv igjen. Fangsten er heldigvis ikke like stor som den var på vestlandet - har kun sett en fugleunge som har måttet ofre livet så langt - og den kom han ikke inn med... :)

Vi kunne også glede oss over et nesten ferdig bad når vi kom hjem - nå mangler det bare lampe i tak og over speil. Elektrikeren kommer på tirsdag. Enn så lenge er det riktig så koselig med stearinlys. Vi ble veldig fornøyd med resultatet! Takk til Nittedal snekkerservice :)

Men nå er altså høsten her (ok Ronny: ikke helt ennå, men snart...) - ute plasker regnet ned og kveldene har begynt å bli mørkere. Det er en fin tid vi går inn i nå - endelig kommer stearinlysene til sin rett igjen :) Litt planer for høsten har vi vel òg - Ronny har en nært forestående "Birk" foran seg, jobbtur til Lisboa (Ronny), fjellturer, spillkvelder... Og ikke minst må vi begynne å planlegge bryllupet til sommeren igjen :)

Joda - høsten blir nok bra den òg! :)

Vannsklie for viderekommende...

Utflukt til Flåm

Fredag 31. juli var dagen kommet for tur til Flåm og togtur med Flåmsbana.

Vi tok båten MS Finden fra kaien på Leikanger kl. 0900. Turen inn til Flåm tok ca. 1,5 time. Det ble en forholdsvis frisk båttur inn fjorden - båten hadde et begrenset antall sitteplasser innendørs, iallefall sitteplasser med utsikt, så det ble til at vi for det meste stod ute på dekk. Vi hadde lett duskregn og tåkeskyene lå lavt nedover fjellsidene...


Ved ankomst havna i Flåm lå det to store cruiseskip der; Discovery og MSC Lirica.
Vi satte straks kursen mot billettluka for å få kjøpt billetter til Flåmsbana (togbilletter var det ikke noe problem å få kjøpt i Flåm, sa dama på turistinfoen i Sogndal...). Som ventet var det lang kø foran billettluka - det var tross alt en del turister fra skipene som også skulle ta toget. Flåmsbana har rimelig hyppige avganger fra Flåm til Myrdal - men de avgangene som var aktuelle for oss var selvfølgelig utsolgt. Det var først ledige billetter på avgangen kl. 1335. Togturen hver vei tar ca. èn time. Dette innebar da at vi akkurat ikke vil nå båten hjem kl. 1530. Det ble med andre ord ingen tur med Flåmsbana for vår del.

Toget vi skulle ta og toget vi endte opp med å ta. Tips når du skal ta Flåmsbanen - sjekk at det ikke er to cruise skip med turister som også skal ta toget.

Så da hadde vi 5 timer å slå ihjel i Flåm havn - juhuuu. Der ble det ymse aktiviteter av ulik kvalitet. Heldigvis er det flere tog i Flåm - blant annet Rallartoget. Dette toget tok oss med på en times omvisning i Flåm - de største attraksjonene på denne turen var Flåm kyrkje, Brekkefossen og Flåm barnehage... Guiden var en tysker som snakket gebrokkent engelsk på et dårlig høyttaleranlegg så det var begrenset hva vi fikk med oss. Men jeg tror ærlig talt ikke at vi gikk glipp av så veldig mye...

5 timer i Flåm kan kanskje virke mye, men noen klarer alltid å få tiden til å gå ;-)

Foruten dette ble det tråling av souvenirbutikker, fotografering av modelljernbaner i Flåmsbanemuseet, kortspill på kafeteriaen og kasting av stein på fjorden. Og slik gikk no timan...

Klokka 1530 kunne vi endelig slenge oss på båten hjem til Leikanger. Siden dette var bergensbåten så tok turen hjem kun en time.

"Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur"?

Sommerferie på vestlandet...

Lørdag 26. juli hoppet vi i en velfylt bil (to unger, to voksne, en pus, en del bager og fire sykler) og satte kursen vestover til sogn og Leikanger. Turen over gikk veldig greit - lite trafikk og stort sett tørre veier. Vilde og Kristian underholdt seg med hhv. ds og psp - heldigvis er ingen av dem plaget med bilsjuke... Og Jurik stakkars, maste nesten ikke. Jeg synes ikke det er ok å ta med pusen i bil i det hele tatt men siden han koser seg veldig når vi først er fremkommen så er det vel verdt det...

Været har så langt ikke blitt det vi håpet på. Overskyet, en del regn og absolutt ingen temperatur å skryte av. Synd - for når det er godvær her så er det virkelig fint her. Men vi har fortsatt ei uke igjen så det er lov å håpe... Trøsten er at det ikke er så mye bedre på østlandet heller...

Men vi får likevel tiden til å gå på et vis. Vi har allerede tatt et par turer til Sogndal (nærmeste tettsted) - der er det blant annet en fin trampoline som Kristian og Vilde får boltre seg på. De mestrer nå baklengs salto :)

Vilde og Kristian med hver sin baklengs salto :-)

Heldigvis har de også kino i Sogndal. Tirsdag var vi og så Istid 3 - anbefales - overrasket over at en "3er-film" var så bra. Den beste Istid filmen iflg. Kristian. Og i kveld, torsdag, skal vi se "Harry Potter og Halvblodsprinsen".

Fredag skal vi være turister og ta båten til Flåm og ta turen videre derifra med Flåmsbana til Myrdal. Det skulle vise seg å ikke være lett å komme seg til Flåm. Det går turistbåt herifra, Leikanger, til Flåm. Jeg trodde egentlig at det bare var å møte opp på båten og kjøpe billettar der - men så lett var det visst ikke. Heldigvis gikk vi innom turistinformasjonen i Sogndal, ettermiddagen før vi hadde planlagt å ta turen, bare for å sjekke for ordens skyld. Det viste seg da at den dagen vi hadde planlagt å ta turen, onsdag, så var det kun 6 ledige plasser på båten igjen. Ok - tenkte vi - da kjøper vi billetter på turistinfoen i stedet for på båten. Men neida - det gikk ikke - siden det var ettermiddagen før dagen vi skulle dra så gikk ikke det (!!). Damen i skranken kunne ikke love oss at vi fikk plass. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss da i stedet for å ta turen på fredagen - til da kunne vi iallefall få plasser. Men dessverre. De tar ikke kort på t-infoen - kun kontanter. Helt utrolig. For fire personer med båten tur-retur Flåm betalte vi kr. 1036,- (det må også nevnes at vi ikke får kjøpt tur-retur billetter til barn...). Prisen for en familie tur-retur med Flåmsbanen koster kr. 800,-. Med sånne priser må en kunne forvente at turistinformasjonen som selger billetter til diverse aktiviteter/attraksjoner tar kort. Jeg har ikke noe problem med å skjønne at utenlandske (og norske) turister reagerer...

Ronny og jeg har fått oss noen fine sykkelturer i området her. Med gode klær så gjør det ikke noe å sykle i regnvær - det er nesten deilig forfriskende. Siden det er mye bakker i bygda her så blir det for det meste styrketråkk (fin trening for Ronny som skal sykle mye motbakker på Birken ;) ). Selv synes jeg det er fint å komme til hjemtraktene og sykle litt igjen - merker at jeg har savnet det. Storkoser meg når jeg kommer opp i høyden her - med flott utsikt over bygda og fjorden så glemmer en at en er sliten når en endelig når toppen :) (Og litt fysisk aktivitet trengs absolutt - det er ikke få måltider mamma varter opp med - og på kvelden kommer pappa med snopet...fare for at vi kommer til å rulle østover igjen...)

Ellers går det mye i inneaktiviteter som data(spill), tv og litt kortspill. Med et tantebarn på besøk fra Bergen, Thale (2 år), og to i nabohuset, Gard (3 år) og Kine (5 år), så er det heller ikke akkurat stille her. Men kos er det nå lell :) Det er ikke så ofte vi treffes siden vi bor på hver vår kant av landet.

Og pusen storkoser seg på landet. Nå har han virkelig fått smaken på å jakte: fangsten så langt er en fugl, en museunge og ei større mus (pluss en stk flått i pelsen). Og siden han hopper inn og ut gjennom soveromsvinduet vårt her så er ikke pusens nyoppdagede jaktinnstinkt bare-bare... Vi skvetter til hver gang vi hører pusen kommer (han er rimelig aktiv nattestid) og synes vi hører lette museføtter over gulvet hele tida (mus er jo artigst for pus når de er i live så det er ikke alltid han tar seg tid til å ta livet av den). Men så langt ingen mus eller andre dyr på soverommet - bank i bordet...

Sykle til jobben - en liten erfaring rikere...

I og med at sykkelformen ikke akkurat er "Birken klar" så syklet jeg til jobben her om dagen. Med nyinnkjøpt utstyr og treningsprogram på pulsklokken la jeg i vei. Treningsprogrammet sier at jeg skal ta det litt rolig og ligge på rundt 65-70% av makspuls. Og siden turen til jobben starter med 5 kilometer oppover mot Gjelleråsen passet det meg bra. Kom helskinnet opp og med luft igjen i lungene :-) Skimtet to stakkarer nede i bakken fra Nittedal siden, som jobbet seg sakte oppover de også, før jeg la i vei langs riksvei 4. Etter noen få kilometer (les: én) ble jeg jammen tatt igjen av de to jeg så nede i bakken. Det var som pokker.

Treningsprogramet på pulsklokken fikk si hva den ville - og jeg la meg på hjul. Burde vel skjønt at dette var en særdeles dårlig idé når jeg så leggmusklene til de som syklet forbi, men den delen av hjernen var ikke koblet inn akkurat nå. Lå bak enn liten stund før jeg gasset på og tråkket forbi i høyt tempo (og puls) - ha ta den. 750 meter etterpå (fint med farts- og distansemåler) tråkket de rolig forbi i høy fart og holdt den samme farten oppover neste bakke. Rakk såvidt å skimte noen syke leggmuskler idet de syklet forbi, før den riktige delen av hjernen koblet inn (den andre var vel for sliten) og la inn et lettere gir og roet ned tempo og puls den siste biten inn til jobben.

Trener fortsatt litt for hardt i følge treningsprogrammet, men lærte litt og har skjønt at det er fint å holde ut hele veien frem. Til jobben er det tross alt bare 18 kilometer, Birken er 93!

Meldte meg på Birken

Hege påstår jeg hadde et svakt øyeblikk da jeg meldte meg på Birken med sykkelgruppa på jobben. Men dessverre er det helt vanlig at jeg sier ja til arrangementer (både sosiale og de litt mer slitsomme) som ligger litt frem i tid. Siden det er lenge til er kalenderen selvfølgelig åpen, og har vel litt lett for å la meg rive med. Burde vel kanskje tenkt meg om noen flere ganger før jeg i vinter sa ja til å bli med på Birken, men pokker heller det var jo 8 måneder til - og hvor ille kan det egentlig være? Glemte i farten at jeg egentlig ikke liker å sykle, og at den sykkelen jeg har er 10 år gammel og er av typen ekstra tung. Men utstyr er jo mer enn halve moroa, så utpå vårparten var jeg den som hadde trent minst og kjøpt mest nytt, blankt og fint utstyr. Sykkel, sykkelsko med overtrekk, hjelm, sykkelbukse og trøye, regnjakke, hansker, pulsklokke og fartsmåler. Historien gjentar seg - det samme skjedde da jeg begynte med fridykking, klatring og padling. Trøsten får være at jeg normalt har 3 års sykluser hvor jeg er veldig ivrig, så skal vel klare å slite litt på sykkelutstyret før jeg finner på noe nytt :-)

PS! Meldte meg samtidig på ridekurs (jobber jo tross alt på Norsk Rikstoto) og tur til Galdhøpiggen (2 uker etter birken)...det var jo så lenge til :-)

Ole Brumm og Nasse Nøff - vennskap vs svineinfluensa

Hva gjør vel litt svineinfluensa blant venner?

Hagekos

Sykkelmekking

[gallery columns="2"]

Montering av nye pedaler på syklene. Etter at Ronny i et svakt øyeblikk meldte seg på birken, har det blitt en del innkjøp av diverse sykkelutstyr. Her er det montering av eggbeater på egen sykkel og klikkpedaler på min sykkel (det bare måtte jeg ha påstås det - har vegret meg lenge for akkurat denne fastspenningen på sykkelen...). Har tatt en liten prøvetur - fungerte faktisk bra - so far - so good...men en eller gang må vel også jeg smake asfalten nettopp pga disse...

Prosjekt: Oppussing bad

I slutten av juni startet vi oppussing av badet vårt. Synd - men jeg fikk ikke tatt noe "før-bilde" av det flotte, opprinnelige badet vårt fra slutten av 80-tallet - men det kan nevnes at det var rosa linoleum på gulvet, stripete tapet, baderomsmøbler i flott treverk og fuktskader i dusjhjørnet. Varmekabler i gulvet hadde vi heller ikke. Vi har utsatt det og utsatt det men fant nå ut at vi bare måtte gjøre noe før fukten spredde seg videre. Så nå er vi i gang. Vi har levd uten bad og dusj i fire uker og lever i et oppussingsh.... Misforstå meg rett - oppussingen går bra og håndverkerne er flinke - men det er rart hvordan oppussing i et rom sprer seg til absolutt hele huset... For ikke å snakke om det å være uten dusj i så lang tid...

Men nå begynner badet å ta form - flisene er på plass og vi har en viss peiling på hvordan det kommer til å bli.

Jurik

Siden Jurik er verdens beste pus - så fortjener han en egen "spalte" her.

Jurik er en nydelig hannpus av rasen sibirkatt. Selv er jeg oppvokst med "vanlige" huskatter og synes de er vel så bra som rasekatter. Men kriteriet fra Ronny (hundemenneske) var at dersom vi først skulle ha katt, så skulle vi iallefall ha en "skikkelig" katt - og slik ble det. Vi angrer ikke.

Jurik flyttet inn til oss i august 2008 og fant seg fort til rette. Tillitsfull og renslig fra "børjan" av. Han har masse personlighet (hvilken katt har ikke det?) og vet akkurat hva han vil. Han prater masse og gir beskjed hver gang han kommer inn eller trenger oppmerksomhet ellers - noe han trenger ganske ofte. Alle våre ambisjoner om å få en veloppdragen katt som ikke går på stuebordet, ikke klorer på sofaen, ikke tigger og ikke legger seg i skåler på spisebordet (listen er mye lengre)falt etterhvert i tusen knas. Nå gjør den som katter flest - akkurat det den selv finner for godt.

Vi har forlovet oss!

Ronny og jeg har snart vært sammen i 5 år nå og lørdag 9. mai 2009 tok vi et lite skritt videre og forlovet oss :) Det skjedde under en romantisk middag på Chi Restaurant og Bar  på Lillestrøm (en restaurant som forøvrig anbefales på det varmeste - god mat og drikke og supertrivelig betjening).

Vi har såvidt snakket om bryllup tidligere og vært enige om at "hvis atte og dersom" så blir det ikke noe tradisjonelt norsk bryllup. I utgangspunktet tenkte vi på Hellas - et land som vi trives veldig godt i og har mange gode minner fra - men etter å ha tenkt litt nøyere gjennom det, så falt i stedet valget på Barcelona. En by som vi også trives veldig godt i (selv om jeg bare har vært der en gang). Vi tror det der blir lettere å få en fin ramme rundt det hele - ikke minst har de sjømannskirke der, god mat og god vin :) Det blir et lite bryllup med den nærmeste familie (20 i tallet om alle blir med - som vi håper på) i tillegg til forlovere.

Vi har henvendt oss til Brudepikene for å få hjelp til å arrangere det hele. Det føles litt tryggere å engasjere noen som er kjent når det skal arrangeres i det "store utland". Sjømannskirken fastsetter program for vielser først i oktober/november så inntil da må vi smøre oss med tålmodighet og vente på endelig dato. Vi har iallefall ytret ønske om lørdag 26. juni 2010 - håper vi får viljen vår :) En gang i månedsskiftet juni eller juli blir det iallefall.  

Akkurat nå er det litt stillstand i planleggingen da det er ferie overalt...dessuten føles det så lenge til... 

Jeg kommer til å bruke bloggen til oppdatering av bryllupsplaner.

Savner band som Queen

Simon's Cat 'Cat Man Do'

En ganske nøyaktig gjengivelse av hvordan vi har det med Jurik, ikke minst er lydene helt like...

Baby Beat It

Hmm, må ut å trene litt skal jeg slå disse gutta...

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - 2. etappe

Trollheimshytta
Trollheimshytta ligger i den frodige Folldalen omringet av flotte topper som Snota og Trollhetta. Desverre er den også omringet av store myrområder noe som gjør at det blir en del mygg der. Men som utgangspunkt for toppturer er det ingenting å si på beliggenheten.

Trollheimshytta med peisestua og utsikt ut til Johanstuggu.

Hviledag med fisketur
Første hviledag skulle det fiskes. Pga. av knott, mygg og klegg i dalen rundt Trollheimshytta valgte vi oss ut et lite vann en 2 timers tur opp på snaufjellet. Det var varmt, lite med bekker og vi hadde lagt igjen vannflaskene på hytta. Så det var en litt laber stemning på vei opp. Det bedret seg helt klart når vi nærmet oss vannet og ungene fant flere reinsdyrhorn som skulle være med hjem. Når vi kom frem til vannet fant vi en utrolig fin plass med et naturlig steinbord. Det ble napp, men ingen fisk.

Bilde 1: En litt sliten Kristian. Bilde 2: En enda mer sliten Vilde. Bilde 3: Noen reinsdyrhorn gjorde livet mye lysere :-) Bilde 4: Helt til uværet kom.

Etter noen timer begynte det å buldre faretruende i områdene sør for oss. Vi pakket sammen og håpet på å rekke ned før uværet nådde oss. Vi var ikke engang nede fra snaufjellet før lyn og torden dundret løs rett over hodene våre. En ting var at vi var det høyeste punktet på snaufjellet, men at jeg i tillegg ruslet rundt med en fiskestang som stakk opp fra sekken som en antenne var vel neppe det smarteste jeg har gjort. Regnjakker på, stang av og høyt tempo ned fra snaufjellet. Vi blir stående i ly under noen trær nede i dalen, mens det verste været går over oss. Bløte til skinnet tråkker vi ned igjen til hytta, til peisestua, kortspill og 2 unger som sovnet på sofaen før middag.

2 slitne unger sovnet på sofaen i peisestuen før middag.

Trollheimshytta - Jøldalshytta
Vi valgte den korteste ruta til Jøldalshytta - gjennom Svartådalen. Etter en liten stigning fra Trollheimshytta følger man elva på fine stier hele veien gjennom dalen. Også her fant vi en "liten strand" hvor det ble gjort forsøk på bading, men det var så kalt at det prikket i bena etter få sekunder. Stien og dalen munner ut ved flere små setre og man går de siste 6 kilometrene på en setervei. De siste kilometrene gikk Vilde og Kristian å fant på smoothie sanger - og plutselig var vi fremme :-)

Vi må ha tatt litt mange pauser denne dagen for vi brukte 8 timer på 15 kilometer, mot 9 timer på 22 kilometer på første etappe - og vi var slitne. 30 kroner for en flaske brus er ingenting etter en slik tur. 4 flasker ned på høykant før vi fant veien til dusjen og 10 minutter på senga før middagen.

Gode pauser har vært viktig for å gjennomføre etappene. Av med sekker - og gjerne sko slik at svette tær får litt luft. Plasser ved vann eller bekker er helt klart å foretrekke. Da får man vasset litt og ungene får gjerne noe annet å tenke på enn at de er slitne.

Et par ekstra sko i sekken er vel verdt vekten. Etter å ha tråkket med tunge fjellsko med sekk på ryggen hele dagen er det utrolig godt å få lette joggesko på bena når man kommer frem.

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - 1. etappe

Vi parkerte bilen ved enden av Gjevilvatnet og startet på de 8 kilometerne inn til Gjevilvasshytta. Etter et 2-3 kilometer møtte vi en kar som lurte på hvorfor vi ikke kjørte helt inn og satte igjen bilen der... Tja, hva skal man si? Hege meldte seg frivillig til å hente bilen - kan ikke si annet enn at det var utrolig godt når vi den 6. dagen kom tilbake igjen til Gjevilvasshytta. På Turistforeningen sine sider står det:

Sommerstid er det er bilvei helt fram til hytta.

Så neste gang sjekker vi litt mer før vi drar :-)

Gjevilvasshytta
Hytta ligger utrolig fint til ved midten av Gjevilvatnet. En liten spasertur fra hytta ligger en fantastisk strand, så ta med badetøy. Selv om det var litt kaldt i vannet la Vilde ut på en liten svømmetur, mens vi andre nøyde oss med vassing.

Gjevilvasshytta med utsikt ned mot stranda hvor Vilde tok en svømmetur.

Bilde 1: Kristian har alltid overskudd til litt turning. Bilde 2: Utsikt mot badestranda. Bilde 3: Kristian og Vilde på tur. Bilde 4: En blomst (what? - jeg er ingen botaniker).

Gjevilvasshytta - Trollheimshytta
Dette er en svært variert etappe, og det kommer godt med siden det også er den lengste. Vi brukte 9 timer på 22 kilometre, men da hadde vi relativt bra med pauser (rundt 2 timer totalt). Den første delen går oppover på sti gjennom lys og fin bjørkeskog. På toppen blir det slutt på skogen og det flater ut og man følger et elveleie oppover mot foten av Blåhø.

Vilde og Kristian på vei oppover. Et stykke lenger opp passerte vi et juv med stri elv.

Utsikt ned mot Gjevilvatnet. Hytta ligger til venstre like ovenfor den store viken.

Man må krysse en bekk/elv på veien, men når vi gikk (begynnelsen av juli) så var snøbroen fortsatt gangbar. Etter snøbroen begynte vi å bli slitne og sultne så det ble en liten rast ved Tverbekken. Og det var det som skulle til, Vilde og Kristian trallet og sang seg oppover fjellet i et tempo vi ikke klarte å holde følge i. De tok igjen de to parene som hadde passert oss tidligere på dagen og var de første opp på neste topp - ikke så rent lite stolte :-)

Snøbrua vi måtte over. Kristian var første man over og startet med å lage "velkomstsnøballer" til oss andre. Vilde og Hege fulgte etter, mens fotografen kom til slutt som vanlig.

Etter spisepausen takker Vilde og Kristian for følget og setter opp et tempo vi ikke klarer å holde følge med.

Når vi kommer over toppen er de på vei mot neste.

Velkommen etter :-)

Etter den første rasten ble det også et lite sceneskifte, fra sti på snaufjell til snø og islagte vann. Etter en del trasking på snø fant vi en liten "øy" med bar bakke hvor vi tok en lang spisepause (1 time) før vi begynte på den siste delen med snø opp mot toppen. På toppen (1325 moh)var det et lite vann. Vann betyr badepause - for noen i hvertfall:-)

Selv om vi fant en liten "øy" uten snø måtte Vilde og Kristian ut i snøen for å kjøle seg ned.

1325 moh (helt på toppen) fant vi et lite vann, akkurat stort nok til en svømmetur.

Hege på det høyeste punktet på dag 2 - 1325 moh - og utsikt over dalen vi skal ned i (med Snota i bakgrunnen).

Nå begynte det å bli litt kort med tid hvis vi skulle rekke ned til hytta til middag kl. 18:00. Så det ble litt tøft tempo ned fjellet for alle, men vi tråkket inn på tunet foran hytta 18:01 - juhuu :-) "Eh, middag kl. 19:00". Hmm, så det er ikke samme tid som på Gjevilvasshytta? Ja ja, da rakk vi både dusj og 20 minutter på senga før middagen :-)

Det var varmt på hele turen, og vi drakk mye vann. Vi hadde med vannflasker som vi hadde lett tilgjengelig hele tiden. Uten det hadde det blitt mye stopp. Ellers hadde vi med mørk kokesjokolade, rosiner og nøtter som ekstra energi.

Ved Trollheimshytta er det utrolig mye klegg, mygg og knott - så ta med både myggmelk og noe for å dempe kløen. Et par vi møtte hadde planer om telt, men ga opp og tok inn på hytta i stedet.

Hyttene i Trollheimen har samme meny på de samme dagene, så etter en rundtur på en uke så har man ikke spist det samme 2 ganger. Veldig greit - og vi gledet oss til en ny rett hver dag :-)

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - Før avmarsj

Med varme og avslappende sydenferier som gode ferieminner de siste årene - skulle en uke denne sommerferien dedikeres til den norske fjellheimen. Hege og jeg gikk trekanten påsken 2008 og ville tilbake på sommerstid.

Fant litt lite reell erfaring om det å ha med barn på slike turer så det er vel et like bra tema som noe annet for mitt første blogginnlegg.

Ruta og dagsetapper
Vi hadde egentlig tenkt å ta en annen rute enn trekanten for å få litt kortere dagsetapper, men ombestemte oss. Først og fremst for å få litt mer hytteluksus, men også fordi den ruta vi hadde tenkt å gå visstnok var i våteste laget etter 2 uker med regn. Vi ble anbefalt å ta Gjevilvasshytta - Trollheimshytta - Jøldalshytta - Gjevillvasshytta. Da gjorde vi unna den tøffeste etappen første dagen. Noe som viste seg å være et veldig godt råd. I tillegg tok vi en hviledag på hver av hyttene.

• Dag 1: Gjevilvasshytta


• Dag 2: Gjevilvasshytta - Trollheimshytta


• Dag 3: Trollheimshytta


• Dag 4: Trollheimshytta - Jøldalshytta, gjennom Svartådalen


• Dag 5: Jøldalshytta


• Dag 6: Jøldalshytta - Gjevilvasshytta

Sekker
Trollheimen er vel ikke akkurat det fjellområdet man anbefaler når man skal ha med barn på sin første fjelltur, men det fikk stå sin prøve. Vilde var 8 1/2 og Kristian 10 1/2 år når vi gikk. De har ikke gått hytte til hytte før og heller ikke båret så mye mer enn skolesekkene sine (som forsåvidt veier mer enn det de endte opp med). De har vært på noen mindre turer i marka og i fjellet på vestlandet, men ingen over 4 timer - så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå.
Begge ungene fikk hver sin tursekk med gode skulderremmer og hoftebelter. Vilde fikk en rød McKinley Discovery 30L ,mens Kristian fikk en Helsport Storheia 35L. Begge sekkene var litt for store, men barnesekkene var for små og hadde for dårlige remmer og hoftebelter. Når remmer ble justert så gikk det bra. Vilde sin sekk veide 3-4 kg og Kristian bar på 5-6 kg. Noe som viste seg å være passe.Stort sett så bar de sine egne klær og sko pluss toalettsaker. Tenkte å skrive en litt mer detaljert pakkeliste i et senere innlegg.

Dag 1: Start ved Gjevilvatnet - og alle er ved godt mot.

Om bloggen

Etter å ha skrevet (litt) på to forskjellige blogger har vi nå bestemt oss for å slå disse sammen til èn. Siden Ronny trives best med programmering, bilderedigering og alt annet "mikkmakk" bak en blogg og jeg trives best med å skrive - så fant vi ut at dette var en mye greiere idè. Og vi skriver uansett mye om det samme. Jeg syntes wordpress var mye finere men siden min oppgave kun er å skrive så måtte Ronny få viljen sin slik at det blir en blogspotblogg. Dette siden han ikke orket å lære seg teknikken bak wordpress (han hadde allerede lært blogspot sin).

Bloggen er åpen for "gud og hvermann" men er i første omgang beregnet på familie og venner (og oss selv slik at vi husker hva vi har holdt på med :/ ).

Hva betyr 'yabbin'?

'Yabbin' betyr i følge Urban Dictionary:

En som snakker ut uten mål og mening, og som bare snakker for å høre seg selv.

Det skulle vel oppsummere 99% av alle blogger i verden, og sannsynligvis også vår

Kattungen
Kattungen som det er bilde av på toppen av siden er Jurik. Jurik er en sibirkatt, og han fortjener en liten plass i bloggen siden han gir oss mye latter og glede stort sett hver dag.