Marius Muller - Carmen

Lars takker Martin og jeg takker Lars - bare å nyte :-)

"Kundeservice" hos DNBNor

Ringte DNBNor for å sjekke mulighetene rundt refinansiering og boliglån. Har alltid vært greit å ringe DNBNor. De har åpnet på kvelden, og det meste løses pr. telefon og mail. Men denne gangen var det en ny rutine siden sist:

"Velkommen til DNBNor. Du vil nå få 4 valg." - Pokkers touch telefon - hvor ble det av tastaturet nå da :-(

"Tast 1 for..." - nei ikke hit!
"Tast 2 for..." - nei ikke hit heller!
"Tast 3 for lån, refinansiering og sparing..." - juhuu, hit skal jeg :-)
"Tast dit fødselsnummer..." - taste, taste, taste, taste, feil, taste taste på nytt.

Vente, vente, vente, vente, vente...

Meg: "Hei, jeg skulle gjerne snakket litt om boliglån og refinansiering - hva trenger dere av papirer, sånn ca. hvor mye jeg kan låne etc. Hvordan går vi frem?"
DNBNor: "Ja, da kan vi gjøre det slik at du går inn på Internet, sender inn en søknad så ringer en rådgiver deg opp igjen. Sannsynligvis i løpet av kveld."
Meg: "Ehh, jaha. Men jeg har jo ringt dere nå, er ikke du en rådgiver?"
DNBNor: "Jo, men rutinene er slik at du må gå på Internet først..."
Meg: "Så jeg skal sende inn en søknad på nettet for at dere skal ringe meg opp igjen fremfor at vi tar det nå med en gang?"
DNBNor: "Ja!"
Meg: "Men på telefonsvareren sier dere: Tast 3 for lån, refinasnisering og sparing - er ikke det litt dumt?
DNBNor: "Kanskje, men slik er rutinen."
Meg: "Javel...." - klikk.

Neste telefon:
Meg: "Hei, er det Origo Boligfinans? Jeg skulle gjerne hatt hjelp av dere til å finne en bank som kan gi meg det beste boliglånet..."

Birken fullført med stil?

Hovedmålet for sykkelgruppa på jobben (Norsk Rikstoto) var FredagsBirken. Mangle eplekjekke påmeldinger ramlet inn i vinter, men når sannhetens øyeblikk kom og bussen gikk nordover mot Rena var 8 av i alt 20 som falt fra. Noen med særdeles pinglete unnskyldninger. Ingen navn skal nevnes, men to stk. med kallenavn Pingla & Pysa, stod igjen med skammen og ubrukte sykkeldrakter ;-)

Hadde håp om en sluttid på 4:30, men kom i mål på 4:53. Vær og føre tatt i betraktning er jeg vel fornøyd, men ikke mer enn at jeg melder meg på igjen neste år.

Den nyinnkjøpte sykkelen fungerte perfekt selv om kjede og gir ga fra seg mange rare lyder underveis. Men med den mengden gjørme og grus som la seg på var det egentlig et under at det holdt. Mange måtte stoppe underveis å skylle sykklene på skyllestasjonene som var underveis. Andre kastet sykkelen i bekker underveis for å få av skiten. Den nyinnkjøpte pulsklokka viste alt for høy puls fra start og jeg var ikke under 80% av makspuls i det hele tatt. Lå fra 80% - 95% hele veien. Det gikk, men hadde ikke mer å gi når jeg kom i mål. Fartsmåleren viste at jeg hadde vært rett under 60 km/t på det meste. Har nok mye å gå på i utforbakker, er nok litt for pysete foreløpig :-(

Veldig bra opplegg med buss opp og buss ned. Eneste skuffelsen var at jeg var så sliten at jeg ikke orket den iskalde ølen som lå i bussen og ventet. Den får jeg ta neste år :-)

Tur til Jotunheimen

Helga 4. - 6. september var det endelig klart for ny fjelltur. Reisemålet denne helga var Jotunheimen der Bukkelægret og Besseggen skulle forseres sammen med b.i.l. Værmeldingene så ikke bra ut men heldigvis tok yr.no feil og vi hadde to fantastiske turdager i fjellet.

Lørdag morgen tok vi båten fra Gjendesheim til Memurubu - som ligger ca. midt på Gjendevatnet. Fra Memurubu skulle vi gå til Gjendebu via Bukkelægret. Ifølge DNTs beregninger er dette en tur som tar ca. 5 timer - lengden er 12 km - en fin dagsetappe mao (rutebeskrivelse). Den første stigningen tok vi ganske så rolig med mange pauser som innebar justering av klesmengde og fotos. Etter at oppstigningen var unnagjort tok vi en matpause før vi igjen satte kursen mot Bukkelægret i et noe raskere tempo. Hadde hørt rykter om at Bukkelægret skulle være ganske så heftig - bl.a. er det satt opp kjettinger som en kan holde seg i. Javisst var det bratt, men det var langt fra avskrekkende. I tillegg til kjettingene var også rumpa god å ha når det var som brattest. Både tobente og firbente kom helskinna ned skråningen. Vel nede gikk det sti langs vannet de to siste kilometrene til Gjendebu. Vi brukte 5 timer på turen. Vel fremme på hytta ble det en god dusj, velfortjent øl/vin og en god tre-retters middag. Som på Gjendesheim var også denne hytta stappfull av folk - noe som resulterte i at de stakkers hundeeierne vi hadde med oss ble henvist til Gjendinebu.

Søndagen opprant med enda flottere vær enn det vi hadde dagen før; klart og kaldt høstvær. Også i dag skulle vi ta båten til Memurubu - men nå skulle vi gå Besseggen tilbake til Gjendesheim. Det er allment kjent at Besseggen er en godt trafikkert rute - og det er nettopp derfor denne "turistattraksjonen" ikke har stått øverst på min tur-ønske-liste - men nå gledet jeg meg faktisk til å oppleve dette og se om den var like heftig som noen hevder. I starten går det ganske så bratt oppover - første del i steintrapp... (den er godt trafikkert ja). Men når det først skal tilrettelegges så gled denne trappa fint inn i resten av terrenget. Samme type trapp finner vi også igjen like før Gjendesheim.

Og det var jammen folksomt over eggen. Her var det folk i alle aldre og alle fasonger som skulle over. I den bratteste stigningen med mye kliving opp eggen var det kø og atter kø. Eggen føltes ikke veldig luftig - kravlende damer i sin beste alder med gåstaver sprikende i alle retninger utgjorde et større faremoment enn selve høyden... Men nå skal det sies at vi gikk den "riktige" veien - turen er nok heftigere når den gås den andre veien nedover...

Lengden på denne turen er 16 km - antatt tid 6-8 timer. Vi hastet over og brukte 5 timer.

Kort sagt:
Vi hadde ei fantastisk helg i Jotunheimen. Bukkelægret og Besseggen er to etapper som virkelig anbefales på det sterkeste - her er det flott utsikt og fint terreng hele veien.