Sommerferie på vestlandet...

Lørdag 26. juli hoppet vi i en velfylt bil (to unger, to voksne, en pus, en del bager og fire sykler) og satte kursen vestover til sogn og Leikanger. Turen over gikk veldig greit - lite trafikk og stort sett tørre veier. Vilde og Kristian underholdt seg med hhv. ds og psp - heldigvis er ingen av dem plaget med bilsjuke... Og Jurik stakkars, maste nesten ikke. Jeg synes ikke det er ok å ta med pusen i bil i det hele tatt men siden han koser seg veldig når vi først er fremkommen så er det vel verdt det...

Været har så langt ikke blitt det vi håpet på. Overskyet, en del regn og absolutt ingen temperatur å skryte av. Synd - for når det er godvær her så er det virkelig fint her. Men vi har fortsatt ei uke igjen så det er lov å håpe... Trøsten er at det ikke er så mye bedre på østlandet heller...

Men vi får likevel tiden til å gå på et vis. Vi har allerede tatt et par turer til Sogndal (nærmeste tettsted) - der er det blant annet en fin trampoline som Kristian og Vilde får boltre seg på. De mestrer nå baklengs salto :)

Vilde og Kristian med hver sin baklengs salto :-)

Heldigvis har de også kino i Sogndal. Tirsdag var vi og så Istid 3 - anbefales - overrasket over at en "3er-film" var så bra. Den beste Istid filmen iflg. Kristian. Og i kveld, torsdag, skal vi se "Harry Potter og Halvblodsprinsen".

Fredag skal vi være turister og ta båten til Flåm og ta turen videre derifra med Flåmsbana til Myrdal. Det skulle vise seg å ikke være lett å komme seg til Flåm. Det går turistbåt herifra, Leikanger, til Flåm. Jeg trodde egentlig at det bare var å møte opp på båten og kjøpe billettar der - men så lett var det visst ikke. Heldigvis gikk vi innom turistinformasjonen i Sogndal, ettermiddagen før vi hadde planlagt å ta turen, bare for å sjekke for ordens skyld. Det viste seg da at den dagen vi hadde planlagt å ta turen, onsdag, så var det kun 6 ledige plasser på båten igjen. Ok - tenkte vi - da kjøper vi billetter på turistinfoen i stedet for på båten. Men neida - det gikk ikke - siden det var ettermiddagen før dagen vi skulle dra så gikk ikke det (!!). Damen i skranken kunne ikke love oss at vi fikk plass. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss da i stedet for å ta turen på fredagen - til da kunne vi iallefall få plasser. Men dessverre. De tar ikke kort på t-infoen - kun kontanter. Helt utrolig. For fire personer med båten tur-retur Flåm betalte vi kr. 1036,- (det må også nevnes at vi ikke får kjøpt tur-retur billetter til barn...). Prisen for en familie tur-retur med Flåmsbanen koster kr. 800,-. Med sånne priser må en kunne forvente at turistinformasjonen som selger billetter til diverse aktiviteter/attraksjoner tar kort. Jeg har ikke noe problem med å skjønne at utenlandske (og norske) turister reagerer...

Ronny og jeg har fått oss noen fine sykkelturer i området her. Med gode klær så gjør det ikke noe å sykle i regnvær - det er nesten deilig forfriskende. Siden det er mye bakker i bygda her så blir det for det meste styrketråkk (fin trening for Ronny som skal sykle mye motbakker på Birken ;) ). Selv synes jeg det er fint å komme til hjemtraktene og sykle litt igjen - merker at jeg har savnet det. Storkoser meg når jeg kommer opp i høyden her - med flott utsikt over bygda og fjorden så glemmer en at en er sliten når en endelig når toppen :) (Og litt fysisk aktivitet trengs absolutt - det er ikke få måltider mamma varter opp med - og på kvelden kommer pappa med snopet...fare for at vi kommer til å rulle østover igjen...)

Ellers går det mye i inneaktiviteter som data(spill), tv og litt kortspill. Med et tantebarn på besøk fra Bergen, Thale (2 år), og to i nabohuset, Gard (3 år) og Kine (5 år), så er det heller ikke akkurat stille her. Men kos er det nå lell :) Det er ikke så ofte vi treffes siden vi bor på hver vår kant av landet.

Og pusen storkoser seg på landet. Nå har han virkelig fått smaken på å jakte: fangsten så langt er en fugl, en museunge og ei større mus (pluss en stk flått i pelsen). Og siden han hopper inn og ut gjennom soveromsvinduet vårt her så er ikke pusens nyoppdagede jaktinnstinkt bare-bare... Vi skvetter til hver gang vi hører pusen kommer (han er rimelig aktiv nattestid) og synes vi hører lette museføtter over gulvet hele tida (mus er jo artigst for pus når de er i live så det er ikke alltid han tar seg tid til å ta livet av den). Men så langt ingen mus eller andre dyr på soverommet - bank i bordet...

Sykle til jobben - en liten erfaring rikere...

I og med at sykkelformen ikke akkurat er "Birken klar" så syklet jeg til jobben her om dagen. Med nyinnkjøpt utstyr og treningsprogram på pulsklokken la jeg i vei. Treningsprogrammet sier at jeg skal ta det litt rolig og ligge på rundt 65-70% av makspuls. Og siden turen til jobben starter med 5 kilometer oppover mot Gjelleråsen passet det meg bra. Kom helskinnet opp og med luft igjen i lungene :-) Skimtet to stakkarer nede i bakken fra Nittedal siden, som jobbet seg sakte oppover de også, før jeg la i vei langs riksvei 4. Etter noen få kilometer (les: én) ble jeg jammen tatt igjen av de to jeg så nede i bakken. Det var som pokker.

Treningsprogramet på pulsklokken fikk si hva den ville - og jeg la meg på hjul. Burde vel skjønt at dette var en særdeles dårlig idé når jeg så leggmusklene til de som syklet forbi, men den delen av hjernen var ikke koblet inn akkurat nå. Lå bak enn liten stund før jeg gasset på og tråkket forbi i høyt tempo (og puls) - ha ta den. 750 meter etterpå (fint med farts- og distansemåler) tråkket de rolig forbi i høy fart og holdt den samme farten oppover neste bakke. Rakk såvidt å skimte noen syke leggmuskler idet de syklet forbi, før den riktige delen av hjernen koblet inn (den andre var vel for sliten) og la inn et lettere gir og roet ned tempo og puls den siste biten inn til jobben.

Trener fortsatt litt for hardt i følge treningsprogrammet, men lærte litt og har skjønt at det er fint å holde ut hele veien frem. Til jobben er det tross alt bare 18 kilometer, Birken er 93!

Meldte meg på Birken

Hege påstår jeg hadde et svakt øyeblikk da jeg meldte meg på Birken med sykkelgruppa på jobben. Men dessverre er det helt vanlig at jeg sier ja til arrangementer (både sosiale og de litt mer slitsomme) som ligger litt frem i tid. Siden det er lenge til er kalenderen selvfølgelig åpen, og har vel litt lett for å la meg rive med. Burde vel kanskje tenkt meg om noen flere ganger før jeg i vinter sa ja til å bli med på Birken, men pokker heller det var jo 8 måneder til - og hvor ille kan det egentlig være? Glemte i farten at jeg egentlig ikke liker å sykle, og at den sykkelen jeg har er 10 år gammel og er av typen ekstra tung. Men utstyr er jo mer enn halve moroa, så utpå vårparten var jeg den som hadde trent minst og kjøpt mest nytt, blankt og fint utstyr. Sykkel, sykkelsko med overtrekk, hjelm, sykkelbukse og trøye, regnjakke, hansker, pulsklokke og fartsmåler. Historien gjentar seg - det samme skjedde da jeg begynte med fridykking, klatring og padling. Trøsten får være at jeg normalt har 3 års sykluser hvor jeg er veldig ivrig, så skal vel klare å slite litt på sykkelutstyret før jeg finner på noe nytt :-)

PS! Meldte meg samtidig på ridekurs (jobber jo tross alt på Norsk Rikstoto) og tur til Galdhøpiggen (2 uker etter birken)...det var jo så lenge til :-)

Ole Brumm og Nasse Nøff - vennskap vs svineinfluensa

Hva gjør vel litt svineinfluensa blant venner?

Hagekos

Sykkelmekking

[gallery columns="2"]

Montering av nye pedaler på syklene. Etter at Ronny i et svakt øyeblikk meldte seg på birken, har det blitt en del innkjøp av diverse sykkelutstyr. Her er det montering av eggbeater på egen sykkel og klikkpedaler på min sykkel (det bare måtte jeg ha påstås det - har vegret meg lenge for akkurat denne fastspenningen på sykkelen...). Har tatt en liten prøvetur - fungerte faktisk bra - so far - so good...men en eller gang må vel også jeg smake asfalten nettopp pga disse...

Prosjekt: Oppussing bad

I slutten av juni startet vi oppussing av badet vårt. Synd - men jeg fikk ikke tatt noe "før-bilde" av det flotte, opprinnelige badet vårt fra slutten av 80-tallet - men det kan nevnes at det var rosa linoleum på gulvet, stripete tapet, baderomsmøbler i flott treverk og fuktskader i dusjhjørnet. Varmekabler i gulvet hadde vi heller ikke. Vi har utsatt det og utsatt det men fant nå ut at vi bare måtte gjøre noe før fukten spredde seg videre. Så nå er vi i gang. Vi har levd uten bad og dusj i fire uker og lever i et oppussingsh.... Misforstå meg rett - oppussingen går bra og håndverkerne er flinke - men det er rart hvordan oppussing i et rom sprer seg til absolutt hele huset... For ikke å snakke om det å være uten dusj i så lang tid...

Men nå begynner badet å ta form - flisene er på plass og vi har en viss peiling på hvordan det kommer til å bli.

Jurik

Siden Jurik er verdens beste pus - så fortjener han en egen "spalte" her.

Jurik er en nydelig hannpus av rasen sibirkatt. Selv er jeg oppvokst med "vanlige" huskatter og synes de er vel så bra som rasekatter. Men kriteriet fra Ronny (hundemenneske) var at dersom vi først skulle ha katt, så skulle vi iallefall ha en "skikkelig" katt - og slik ble det. Vi angrer ikke.

Jurik flyttet inn til oss i august 2008 og fant seg fort til rette. Tillitsfull og renslig fra "børjan" av. Han har masse personlighet (hvilken katt har ikke det?) og vet akkurat hva han vil. Han prater masse og gir beskjed hver gang han kommer inn eller trenger oppmerksomhet ellers - noe han trenger ganske ofte. Alle våre ambisjoner om å få en veloppdragen katt som ikke går på stuebordet, ikke klorer på sofaen, ikke tigger og ikke legger seg i skåler på spisebordet (listen er mye lengre)falt etterhvert i tusen knas. Nå gjør den som katter flest - akkurat det den selv finner for godt.

Vi har forlovet oss!

Ronny og jeg har snart vært sammen i 5 år nå og lørdag 9. mai 2009 tok vi et lite skritt videre og forlovet oss :) Det skjedde under en romantisk middag på Chi Restaurant og Bar  på Lillestrøm (en restaurant som forøvrig anbefales på det varmeste - god mat og drikke og supertrivelig betjening).

Vi har såvidt snakket om bryllup tidligere og vært enige om at "hvis atte og dersom" så blir det ikke noe tradisjonelt norsk bryllup. I utgangspunktet tenkte vi på Hellas - et land som vi trives veldig godt i og har mange gode minner fra - men etter å ha tenkt litt nøyere gjennom det, så falt i stedet valget på Barcelona. En by som vi også trives veldig godt i (selv om jeg bare har vært der en gang). Vi tror det der blir lettere å få en fin ramme rundt det hele - ikke minst har de sjømannskirke der, god mat og god vin :) Det blir et lite bryllup med den nærmeste familie (20 i tallet om alle blir med - som vi håper på) i tillegg til forlovere.

Vi har henvendt oss til Brudepikene for å få hjelp til å arrangere det hele. Det føles litt tryggere å engasjere noen som er kjent når det skal arrangeres i det "store utland". Sjømannskirken fastsetter program for vielser først i oktober/november så inntil da må vi smøre oss med tålmodighet og vente på endelig dato. Vi har iallefall ytret ønske om lørdag 26. juni 2010 - håper vi får viljen vår :) En gang i månedsskiftet juni eller juli blir det iallefall.  

Akkurat nå er det litt stillstand i planleggingen da det er ferie overalt...dessuten føles det så lenge til... 

Jeg kommer til å bruke bloggen til oppdatering av bryllupsplaner.

Savner band som Queen

Simon's Cat 'Cat Man Do'

En ganske nøyaktig gjengivelse av hvordan vi har det med Jurik, ikke minst er lydene helt like...

Baby Beat It

Hmm, må ut å trene litt skal jeg slå disse gutta...

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - 2. etappe

Trollheimshytta
Trollheimshytta ligger i den frodige Folldalen omringet av flotte topper som Snota og Trollhetta. Desverre er den også omringet av store myrområder noe som gjør at det blir en del mygg der. Men som utgangspunkt for toppturer er det ingenting å si på beliggenheten.

Trollheimshytta med peisestua og utsikt ut til Johanstuggu.

Hviledag med fisketur
Første hviledag skulle det fiskes. Pga. av knott, mygg og klegg i dalen rundt Trollheimshytta valgte vi oss ut et lite vann en 2 timers tur opp på snaufjellet. Det var varmt, lite med bekker og vi hadde lagt igjen vannflaskene på hytta. Så det var en litt laber stemning på vei opp. Det bedret seg helt klart når vi nærmet oss vannet og ungene fant flere reinsdyrhorn som skulle være med hjem. Når vi kom frem til vannet fant vi en utrolig fin plass med et naturlig steinbord. Det ble napp, men ingen fisk.

Bilde 1: En litt sliten Kristian. Bilde 2: En enda mer sliten Vilde. Bilde 3: Noen reinsdyrhorn gjorde livet mye lysere :-) Bilde 4: Helt til uværet kom.

Etter noen timer begynte det å buldre faretruende i områdene sør for oss. Vi pakket sammen og håpet på å rekke ned før uværet nådde oss. Vi var ikke engang nede fra snaufjellet før lyn og torden dundret løs rett over hodene våre. En ting var at vi var det høyeste punktet på snaufjellet, men at jeg i tillegg ruslet rundt med en fiskestang som stakk opp fra sekken som en antenne var vel neppe det smarteste jeg har gjort. Regnjakker på, stang av og høyt tempo ned fra snaufjellet. Vi blir stående i ly under noen trær nede i dalen, mens det verste været går over oss. Bløte til skinnet tråkker vi ned igjen til hytta, til peisestua, kortspill og 2 unger som sovnet på sofaen før middag.

2 slitne unger sovnet på sofaen i peisestuen før middag.

Trollheimshytta - Jøldalshytta
Vi valgte den korteste ruta til Jøldalshytta - gjennom Svartådalen. Etter en liten stigning fra Trollheimshytta følger man elva på fine stier hele veien gjennom dalen. Også her fant vi en "liten strand" hvor det ble gjort forsøk på bading, men det var så kalt at det prikket i bena etter få sekunder. Stien og dalen munner ut ved flere små setre og man går de siste 6 kilometrene på en setervei. De siste kilometrene gikk Vilde og Kristian å fant på smoothie sanger - og plutselig var vi fremme :-)

Vi må ha tatt litt mange pauser denne dagen for vi brukte 8 timer på 15 kilometer, mot 9 timer på 22 kilometer på første etappe - og vi var slitne. 30 kroner for en flaske brus er ingenting etter en slik tur. 4 flasker ned på høykant før vi fant veien til dusjen og 10 minutter på senga før middagen.

Gode pauser har vært viktig for å gjennomføre etappene. Av med sekker - og gjerne sko slik at svette tær får litt luft. Plasser ved vann eller bekker er helt klart å foretrekke. Da får man vasset litt og ungene får gjerne noe annet å tenke på enn at de er slitne.

Et par ekstra sko i sekken er vel verdt vekten. Etter å ha tråkket med tunge fjellsko med sekk på ryggen hele dagen er det utrolig godt å få lette joggesko på bena når man kommer frem.

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - 1. etappe

Vi parkerte bilen ved enden av Gjevilvatnet og startet på de 8 kilometerne inn til Gjevilvasshytta. Etter et 2-3 kilometer møtte vi en kar som lurte på hvorfor vi ikke kjørte helt inn og satte igjen bilen der... Tja, hva skal man si? Hege meldte seg frivillig til å hente bilen - kan ikke si annet enn at det var utrolig godt når vi den 6. dagen kom tilbake igjen til Gjevilvasshytta. På Turistforeningen sine sider står det:

Sommerstid er det er bilvei helt fram til hytta.

Så neste gang sjekker vi litt mer før vi drar :-)

Gjevilvasshytta
Hytta ligger utrolig fint til ved midten av Gjevilvatnet. En liten spasertur fra hytta ligger en fantastisk strand, så ta med badetøy. Selv om det var litt kaldt i vannet la Vilde ut på en liten svømmetur, mens vi andre nøyde oss med vassing.

Gjevilvasshytta med utsikt ned mot stranda hvor Vilde tok en svømmetur.

Bilde 1: Kristian har alltid overskudd til litt turning. Bilde 2: Utsikt mot badestranda. Bilde 3: Kristian og Vilde på tur. Bilde 4: En blomst (what? - jeg er ingen botaniker).

Gjevilvasshytta - Trollheimshytta
Dette er en svært variert etappe, og det kommer godt med siden det også er den lengste. Vi brukte 9 timer på 22 kilometre, men da hadde vi relativt bra med pauser (rundt 2 timer totalt). Den første delen går oppover på sti gjennom lys og fin bjørkeskog. På toppen blir det slutt på skogen og det flater ut og man følger et elveleie oppover mot foten av Blåhø.

Vilde og Kristian på vei oppover. Et stykke lenger opp passerte vi et juv med stri elv.

Utsikt ned mot Gjevilvatnet. Hytta ligger til venstre like ovenfor den store viken.

Man må krysse en bekk/elv på veien, men når vi gikk (begynnelsen av juli) så var snøbroen fortsatt gangbar. Etter snøbroen begynte vi å bli slitne og sultne så det ble en liten rast ved Tverbekken. Og det var det som skulle til, Vilde og Kristian trallet og sang seg oppover fjellet i et tempo vi ikke klarte å holde følge i. De tok igjen de to parene som hadde passert oss tidligere på dagen og var de første opp på neste topp - ikke så rent lite stolte :-)

Snøbrua vi måtte over. Kristian var første man over og startet med å lage "velkomstsnøballer" til oss andre. Vilde og Hege fulgte etter, mens fotografen kom til slutt som vanlig.

Etter spisepausen takker Vilde og Kristian for følget og setter opp et tempo vi ikke klarer å holde følge med.

Når vi kommer over toppen er de på vei mot neste.

Velkommen etter :-)

Etter den første rasten ble det også et lite sceneskifte, fra sti på snaufjell til snø og islagte vann. Etter en del trasking på snø fant vi en liten "øy" med bar bakke hvor vi tok en lang spisepause (1 time) før vi begynte på den siste delen med snø opp mot toppen. På toppen (1325 moh)var det et lite vann. Vann betyr badepause - for noen i hvertfall:-)

Selv om vi fant en liten "øy" uten snø måtte Vilde og Kristian ut i snøen for å kjøle seg ned.

1325 moh (helt på toppen) fant vi et lite vann, akkurat stort nok til en svømmetur.

Hege på det høyeste punktet på dag 2 - 1325 moh - og utsikt over dalen vi skal ned i (med Snota i bakgrunnen).

Nå begynte det å bli litt kort med tid hvis vi skulle rekke ned til hytta til middag kl. 18:00. Så det ble litt tøft tempo ned fjellet for alle, men vi tråkket inn på tunet foran hytta 18:01 - juhuu :-) "Eh, middag kl. 19:00". Hmm, så det er ikke samme tid som på Gjevilvasshytta? Ja ja, da rakk vi både dusj og 20 minutter på senga før middagen :-)

Det var varmt på hele turen, og vi drakk mye vann. Vi hadde med vannflasker som vi hadde lett tilgjengelig hele tiden. Uten det hadde det blitt mye stopp. Ellers hadde vi med mørk kokesjokolade, rosiner og nøtter som ekstra energi.

Ved Trollheimshytta er det utrolig mye klegg, mygg og knott - så ta med både myggmelk og noe for å dempe kløen. Et par vi møtte hadde planer om telt, men ga opp og tok inn på hytta i stedet.

Hyttene i Trollheimen har samme meny på de samme dagene, så etter en rundtur på en uke så har man ikke spist det samme 2 ganger. Veldig greit - og vi gledet oss til en ny rett hver dag :-)

Med barn fra hytte til hytte i Trollheimen - Før avmarsj

Med varme og avslappende sydenferier som gode ferieminner de siste årene - skulle en uke denne sommerferien dedikeres til den norske fjellheimen. Hege og jeg gikk trekanten påsken 2008 og ville tilbake på sommerstid.

Fant litt lite reell erfaring om det å ha med barn på slike turer så det er vel et like bra tema som noe annet for mitt første blogginnlegg.

Ruta og dagsetapper
Vi hadde egentlig tenkt å ta en annen rute enn trekanten for å få litt kortere dagsetapper, men ombestemte oss. Først og fremst for å få litt mer hytteluksus, men også fordi den ruta vi hadde tenkt å gå visstnok var i våteste laget etter 2 uker med regn. Vi ble anbefalt å ta Gjevilvasshytta - Trollheimshytta - Jøldalshytta - Gjevillvasshytta. Da gjorde vi unna den tøffeste etappen første dagen. Noe som viste seg å være et veldig godt råd. I tillegg tok vi en hviledag på hver av hyttene.

• Dag 1: Gjevilvasshytta


• Dag 2: Gjevilvasshytta - Trollheimshytta


• Dag 3: Trollheimshytta


• Dag 4: Trollheimshytta - Jøldalshytta, gjennom Svartådalen


• Dag 5: Jøldalshytta


• Dag 6: Jøldalshytta - Gjevilvasshytta

Sekker
Trollheimen er vel ikke akkurat det fjellområdet man anbefaler når man skal ha med barn på sin første fjelltur, men det fikk stå sin prøve. Vilde var 8 1/2 og Kristian 10 1/2 år når vi gikk. De har ikke gått hytte til hytte før og heller ikke båret så mye mer enn skolesekkene sine (som forsåvidt veier mer enn det de endte opp med). De har vært på noen mindre turer i marka og i fjellet på vestlandet, men ingen over 4 timer - så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå.
Begge ungene fikk hver sin tursekk med gode skulderremmer og hoftebelter. Vilde fikk en rød McKinley Discovery 30L ,mens Kristian fikk en Helsport Storheia 35L. Begge sekkene var litt for store, men barnesekkene var for små og hadde for dårlige remmer og hoftebelter. Når remmer ble justert så gikk det bra. Vilde sin sekk veide 3-4 kg og Kristian bar på 5-6 kg. Noe som viste seg å være passe.Stort sett så bar de sine egne klær og sko pluss toalettsaker. Tenkte å skrive en litt mer detaljert pakkeliste i et senere innlegg.

Dag 1: Start ved Gjevilvatnet - og alle er ved godt mot.

Om bloggen

Etter å ha skrevet (litt) på to forskjellige blogger har vi nå bestemt oss for å slå disse sammen til èn. Siden Ronny trives best med programmering, bilderedigering og alt annet "mikkmakk" bak en blogg og jeg trives best med å skrive - så fant vi ut at dette var en mye greiere idè. Og vi skriver uansett mye om det samme. Jeg syntes wordpress var mye finere men siden min oppgave kun er å skrive så måtte Ronny få viljen sin slik at det blir en blogspotblogg. Dette siden han ikke orket å lære seg teknikken bak wordpress (han hadde allerede lært blogspot sin).

Bloggen er åpen for "gud og hvermann" men er i første omgang beregnet på familie og venner (og oss selv slik at vi husker hva vi har holdt på med :/ ).

Hva betyr 'yabbin'?

'Yabbin' betyr i følge Urban Dictionary:

En som snakker ut uten mål og mening, og som bare snakker for å høre seg selv.

Det skulle vel oppsummere 99% av alle blogger i verden, og sannsynligvis også vår

Kattungen
Kattungen som det er bilde av på toppen av siden er Jurik. Jurik er en sibirkatt, og han fortjener en liten plass i bloggen siden han gir oss mye latter og glede stort sett hver dag.