Like før påske ble gode pusen vår på snart 3 år påkjørt og døde - vi savner han fortsatt...
Det finnes mange gode puser men vi får nok aldri igjen en slik som Jurik... Han var en ordentlig pratepus og gav høyt og tydelig beskjed når han ville noe - enten det var når han kom inn katteluka nede (
nå er jeg hjemme kom og hils!) var sulten, kjedet seg eller ønsket rennende vann fra springen og litt kos midt på natta (en smule bortskjemt...).
Når vi laget mat på kjøkkenet var han aldri langt borte - fersk kyllingfilet var favoritten. Han var kanskje ikke verdens største kosepus men selskapssyk var han iallefall: han ville være der vi var - om morgenen var han ofte med på badet - enten la han seg inne i dusjen (og dette mens dusj pågikk) eller så la han seg på badematten utenfor. Når vi kom hjem kom han alltid og møtte oss og når Ronny jobbet i hagen var Jurik aldri langt unna. Vokabularet til Jurik var stort - fra forsiktig stemmeskifte-katte-mjauing til skikkelig hannkattmjau. Han visste når han skulle bruke hvilke mjau... Favorittsoveplassen var ei keramikkskål som han aldri forstod at han hadde vokst fra...eller på de høyeste skapene i stua der han hadde kontroll på oss alle...
Dører var aldri noe problem - han fant fort ut hvordan de skulle åpnes - smarte pusen... Vår, sommer og høst var det stor aktivitet på soverommet da pus kom inn med det ene byttet etter det andre - av og til dødt, andre ganger hørte vi trippende museføtter over gulvet...flinke pusen...til og med dette savner vi... Jurik var en pus som gjorde mye ut av seg - derfor er tomrommet etter han så stort...
Sov godt Jurikpusen - vi vil alltid huske deg...
